Sumpplanter

Sumpplanter (helofytter, gr. helos – marsk; phyton – plante eller telmatofytter (gr. telma – dam)) er planter som har røtter eller rotstokk i sumpaktig vanligvis vannmettet jordsmonn eller mudderbunn med hypoksis eller anoksis og  anaerob jord i  tilknytning til grunt stillestående  ferskvann eller brakkvann langs kanten og bredden av  sakterennende elveløp, dammer, tjern og eutrofe innsjøer. Sumpplantene har et system med luftkanaler (aerenkym) i som sørger for oksygentilførsel til røttene eller rotstokken for eksempel dunkjevle. Bladene med fotosyntese er over vannflaten.  Generelt deles vannplanter inn i gruppene og livsformene sumpplanter og de egentlige vannplantene (limnofytter).

Eksempler på sumpplanter er sjøsivaks (Scirpus lacustris) , dunkjevle (Typha latifolia), takrør (Phragmites communis), sverdlilje (Iris pseudacorus), bukkeblad (Menyanthes trifoliata), bekkeblom (Caltha palustris), kalamusrot (Acorus calmus), elvesnelle (Equisteum fluviatile), mannasøtgras (Glyceria fluitans),  flaskestarr (Carex rostrata), selsnepe (Cicuta virosa) er meget giftig, gulldusk (Lysimachia hyrsiflora), kjempepiggknopp (Sparganium ramosum), myrhatt (Comarum palustre) og skogsivaks (Scirpus sylvaticus).

Sverdlilje

sverdlilje (Iris pseudacorus) ved den nedre del av Dælivannsbekken, Bærum.

Cicuta virosa fra Köhlers Medizinal-Pflanzen. Wikimedia Commens

Cicuta virosa fra Köhlers Medizinal-Pflanzen. Wikimedia Commens.

Selsnepe Cicuta virosa er en meget gifitig plante. 

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 28. juni 2023 14:46 - Sist endret 4. juni 2025 12:58