Vannplante

Hydrofytt (gr. hydor - vann; phyton - plante). Planter kalt vannplanter som lever i vann eller nær ved vann i sumpig miljø.  Graden av neddykking av bladene gir en rekke morfologiske og anatomiske tilpasninger (hydromorfi (gr. hydor - vann; morphe - form) som bl.a. skyldes lav diffusjonshastighet av gasser i vann sammenlignet med luft (Ficks diffusjonslover). Vannplantene har ofte gjennomluftingsvev med luftkanaler (aerenkym).

Siden vann gir oppdrift og det ikke er mangel på vann har vannplanter lite utviklet vedvev (xylem) i ledningsstrengene, de har også lite styrkevev, og mangler ofte lignin i celleveggene. Neddykkete blad er tynne og eller trådsmale, med kloroplaster i epidermis. Landplanter har ikke kloroplaster i epidermis bortsett fra i lukkecellene i spalteåpningene. Blomstring og pollinering kan skje over vann, i vannoverflaten eller under vann avhengig av art. Rot eller rotstokk vokser ofte anaerobt, men får tilført oksygen via luftkanalene. Mange utenlandske arter blir brukt som akvarieplanter.

Den danske botanikeren Christen C Raunkiær (1860-1938) klassifiserte plantene i økologiske kategorier. Etter deres voksemåte kan vannplantene (hydrofyttene) og vannvegetasjonen deles i:

1) Sumpplanter (helofytter) som har rotstokk eller rot i bunnen av eller fuktig jord ved bredden av vannet, men stengler, blad og blomster er over vann, for eksempel takrør (Phragmites australis), sjøsivaks (Schoenoplectus lacustris), elvesnelle (Equisetum fluviatile), samt havsivaks (Bolboshoenus maritimus ) som navnet sier vokser på leirbunn og gjørme på havstrender. Mange starr (Carex sp) langs vannkanter er sumpplanter.

2) Flyteplanter (lemnider) som flyter fritt på vannet, for eksempel andemat (Lemna sp.).

3) Flytebladsplanter (nymphaeider) med rotstokk eller rot i bunnen av vannet, og med blad som flyter på vannoverflaten, for eksempel gul nøkkerose (Nuphar lutea),  hvit nøkkerose (Nymphaea alba), tjønnaksarter (Potamogeton sp.).

4) Langskuddsplanter (elodeider) med lange stengler neddykket i vannet og uten flyteblad. De flyter fritt i vannet , for eksempel blærerot (Utricularia sp.), eller rotstokk eller rot kan være festet til bunnen av vannet, for eksempel tusenblad (Myriophyllum alterniflorum), vasspest (Elodea canadensis), tjønnaksarter.

5) Kortskuddsplanter (grunnskuddsplanter) (isoetider) med rot i bunnen av vannet med kort eller manglende stengel, og bladene i en rosett på bunnen, for eksempel brasmegras (Isoetes sp.) og botnegras (Lobelia dortmanna).

Andemat i Dælivann

Flyteplanten vanlig andemat (Lemna minor) i Dælivann, Bærum-

Vannkant Dælivann

Dælivann i Bærum er et eutroft vann, her med sumpplanter nærmest land, vesentlig en takrørskog, og utenfor denne flytebladsplanter, gul nøkkerose.

Bukkeblad (Menynathes trifoliata)

Bukkeblad (Menyanthes trifoliata) er en sumplante som vokser langs kanten av næringsfattige myrtjern. Den blomstrer i mai på Østlandet. Bladene er trekoplet. Frynsete kronblad. Kapsel med mange frø. Har tykk grønn jordstengel.

Myrkongle (Calla palustris)

Myrkongle (Calla palustris) er en sumpplante med hjerteformete blad. Blomsterstand med et stort hylsterblad.

Gulldusk

Gulldusk (Lysimachia thyrsiflora L. syn. Naumburgia thyrsiflora (L.) Rchb.) i slekten fredløs (Lysimachia) er en sumpplante som vokser i sump, vannkanter og på grunt vann.

Overvintret takrør

Overvintret takrør (Phragmites australis)  ved Dælivann, Bærum. De gamle takrørene deltar i transport av luft til røttene i de nye årsskuddene.

Vannlilje

Vannliljer har blader med luftkanaler (aerenkym) og det skjer en aktiv transport av luft ned til rotstokken via trykkforskjeller. Lufttransporten skjer inn i de unge bladene, ned til rotstokken og ut av de gamle bladene. Spalteåpninger bare i epidermis på oversiden av bladet.

Hvit nøkkerose

Hvit nøkkerose (Nymphaea alba L.). Bladene dekket av kutikula med voks som gir en vannskyende hydrofob overflate. Det er en jevn overgang mellom kronblad til pollenblad. Fylkesblomst i Buskerud.

Bekkeblom

Bekkeblom (soleiehov) ( Caltha palustris) i soleiefamilien (Ranunculaceae) vokser i bekkefar og sumpområder.  

Bekkeblom

Bekkeblom (Caltha palustris).

Planteanatomi

Tverrsnitt blad Potamogeton

Bilde 1. Tverrsnitt av flyteblad tjønnaks (Potamogeton sp.). 1: Epidermis på oversiden (adaksialt). 2: Spalteåpning (stoma). 3: Substomatalt intercellularrom. 4: Aerenkym (gjennomluftingsvev). 5: Epidermis på undersiden (abaksialt) ned mot vannoverflaten.

Potemogeton blad ledningsstreng

Bilde 2. Tverrsnitt av flyteblad tjønnaks (Potamogeton sp.). Detalj ledningsstreng. 1: Parenkym med stivelseskorn (amyloplaster). 2: Sklerenkym. 3: Xylem. 4: Floem.

Frynsestarr tverrsnitt rot

Bilde 3. Tverrsnitt rot fra frynsestarr (Carex paupércula syn. Carex magellanica). Gjennomluftingsvev (arenkym) og sentralsylinder med ledningsvev.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:56 - Sist endret 24. jan. 2019 13:21