Meteorologi

Meteorologi  ( gr. meteoros -luft logos -fornuft, læren om) er vitenskapen om atmosfæren bestemt av lufttrykk (høytrykk, lavtrykk), vanndamptrykk, skyer og skydannelse med kondenseringskjerner (aerosoler),  nedbør og nedbørprosesser, vind og luftstrømmer (konveksjon)  medgeostrofisk vind og termalvind, solinnstråling (kortbølget og langnølget varmestrålinng), soldeklinasjon,  lufttemperatur, havtemperatur, grensesjikt i atmosfæren og lnags overflater. Basert på store mengder data innsamlet fra bakkestasjoner luftballonger, fly, værsatellitter og radar brukt i matematiske modeller kan man med grader av usikkerhet fremskrive været i form av et værvarsel  for noen dager fremover. Jo lenger frem i tid prediksjonene er desto større usikkerhet blir det i prognosene (sommerfugleffekten).

Pioneren innen moderne værvarsling var Vilhelm Bjerknes (1862–1951) som i 1904 publiserte Das Problem der Wettervorhersage, betrachtet vom Standpunkte der Mechanik und der Physik (Værvarslingsproblemet sett fra mekanikkens og fysikkens ståsted)

I 1921 fskrev Bjerknes boka On the dynamics of the circular Vvortex with applications to the atmosphere and to atmospheric vortex and wave motion (Om dynamikken til den sirkulære virvelen med applikasjoner til atmosfæren og til atmosfærisk vorteks og bølgebevegelse)

Med kontinuerlig økende temperatur i atmosfæren og havet grunnet klimaendringer øker evapotranspirasjonen. Det er enorme varmemengder involvert i fordampning og kondensering av vann.  Varsler om rasfare, bølgehøyde, springflo og ising på fiskefartøyer. Meteorologene kommer med gule, oransje eller røde farevarsler om ekstremnedbør (regn, snø), orkan, tørke og brannfare, underkjølt regn,  tåke, nordlysaktivitet ,solstormer og atmosfæreelektrisitet (lyn og torden). Sjokknedbør fra atmosfæriske elver  kan komme på et lite område og er vanskelig å prediktere. Norge som olje- og gassprodusent har vist liten vilje til å ta internasjonalt ansvar i klimatiltak som må iverksettes med endring i vårt forbruk og levemåte.  

yr.no er et imponerende norsk prosjekt med global utbredlseog  til fritt bruk. Det er ikkemye Norge kan være solt av, snarere tvert imot men her: Bra! 

Gamle værtegn

Aftenrød gjør natten kald. Går sola ned i sekk, så er den neste dag vekk. (hvor Sola gradvis forsvinner i et mer og er rått heldekkende skylag).

Når svalene flyr lavt er det varsel om regn (Fra den tiden hvor svaler var vanlie å se om sommeren). Ring rundt månen varsler snø.

Littertaur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 8. mars 2025 11:12 - Sist endret 11. mars 2025 10:06