Zink tas opp som Zn2+, eller som ZnOH+ ved høyere pH. Zink kan bindes til syrer eller forekomme fritt. Zink deltar ikke ikke i redoksreaksjoner på samme måte som jern, kobber og molybden. Eksempler på enzymer som inneholder zink er karbon anhydrase, karboksypeptidase, alkohol dehydrogenase, CuZn-superoksid dismutase, fosfolipase, alkalisk fosfatase, RNA-polymerase og pyrofosfatase. Zink deltar også som en strukturkomponent i ribosomene og i fotosyntese. Zink-fingerproteiner er viktige transkripsfaktorer som inneholder domener spesielt rike på aminosyrene cystein og histidin og som binder seg til DNA. Zink kan bindes til fytinsyre (fytat). Zink bindes til aluminiumsilikater (leire) og kalsiumkarbonat i jorda og det kan oppstå zinkmangel i kalkrik jord, såkalt kalkklorose, som også skyldes jernmangel. Store mengder fosfor kan også gi zinkmangel. Mangel på zink gir dvergvekst med korte internodier, rosettvekst, små forkrøplete vridde blad, bladkant med rynkete utseende og skuddet dør ved sterk mangel. Ved zinkmangel lages det ikke nok IAA. Zinkmangel gir klorose mellom ledningsstrengene i eldre blad, som omdannes til hvite nekrotiske flekker. Nekrose er en sekundæreffekt.
Calamin er en gammel betegnelse på sinkgruve som inneholder zinkkarbonat (ZnCO3) eller zinksilikat, e.g. hemimorfitt (Zn2SiO7(OH)2·H2O)