Sliptømmer blir mekanisk malt opp til flis (tykkelse <1 cm, lengde <2.5 cm) som deretter blir forbehandlet med vanndamp som gir ekspansjon, fjerner luft i ledningsvevet og impregnerer vedflis med væske. Deretter følger sterkt alkalisk hvitlut, navn etter hvit farge. Hvitlut inneholder ca. 15% natronlut (NaOH) og natriumsulfid (Na2S) løst i vann kokt i trykktanker ved 130-180oC som bryter bindingene mellom cellulose, hemicellulose og lignin. Sulfid (S2-) virker som elektrofil og gir depolymerisering av lignin.
Natronlut sammen med natriumsulfid bidrar til delignifiseringen og gir sterkere fibre. Sulfatmassen som består av omtrent ren cellulose gir papir med høy mekanisk styrke. Restene av veden som ikke blir brukt til papirproduksjon brennes i sodapannen. Cellulose er den mest vanlige organiske polymeren på Jorden.Den brunfargete papirmassen inneholder ca. 50% av utgangsmaterialet fra trevirket.
Kjemikalieresirkulering av svartlut
Brukte kokelutkjemikalier kalles svartlut. Den svartfargete svartluten inneholder nedbrutt lignin, karbohydrater fra hemicellulose, natriumsulfat, og natriumkarbonat.
Prosessen kan skje kontinuerlig med gjenvinning av kjemikalier eller i etapper. Ved kontinuerlig koking i kamyrkokere (150oC -170oC) blir vedflis tilsatt på toppen og papirmasse tappes ut nederst. Kamyrkokeren ved Peterson papirfabrikk ga den karakteristiske «osselukta». Peterson papirfabrikk i Moss og Ranheim ble stengt i 2012. Svartluten som inneholde ca. 15% fast stoff blir oppkonsentrert ved fordampning til ca. 30% fast stoff. Overflateskummet består av såpekolofonium og produkter som gir tallolje. Videre oppkonsentrering gir mer fast stoff som inngår i forbrenning og gjenvinning av kjemikalier. Sodapannen har vannavkjøling slik at man gjenbruke overskuddsvarmen hvor brenning av natriumsulfat (Na2SO4) ved reduserende forhold gir natriumsulfid (Na2S). Bark og rester av trevirke blir brent for å produsere damp (H2O). Natriumsulfat blir redusert til natriumsulfid med organisk karbon (C) i en termokjemisk reduksjon. Svovel i svartluten som natriumsulfat (Na2SO4) bundet til lignin omdannes til natriumsulfid Na2S.
Na2SO4 + 2C →Na2S + 2CO2
Inndamping ved koking hvor det organiske materialet brennes og kokses skjer i inndampingsanlegg med varmevekslere. Mye energi trengs for å fordampe vann.
Den tykke svartluten forbrennes i en sodapanne, selvforsynt med varme fra dampturbiner og elektrisitet. Natrium (Na+) og karbonat (CO32-) gir natriumkarbonat (Na2CO3). Natriumsulfid og natriumkarbonat kalles grønnlut.
Natriumkarbonat må omdannes til natonlut (NaOH) i kaustisering med lesket kalk (kalsiumhydroksid Ca(OH)2).
2Na2CO3 + Ca(OH)2→2NaOH + CaCO3
Kalsiumkarbonat (CaCO3) brennes i en roterovn, og det blir dannes brent kalk CaO, i en kalsinering
CaCO3 + vame→ CaO + CO2
Brent kalk blir blandet med vann, lesking i en lesker. og brukt i reaksjonen med grønnlut:
CaO + H2O → Ca(OH)2 + varme
Papirmassen blir bleket før den kan bli brukt til bøker, tidsskrifter og magasiner, for eksempel med 35% hydrogenperoksid. Tidligere ble det brukt klorbleking.
Gran fra tynningshogst er sliptømmer og blir brukt i papirproduksjon.