Skjeggormer

Skjeggormer, skjeggbærere eller pogonoforer (Pogonophora, gr. pogon - skjegg; phora - bære) er segmenterte coelemate dyr som lever i et tynt rør på havbunnen på store havdyp på grensen mellom reduserende og oksiderende betingelser, også i nærheten av hydrotermiske skorsteiner. Oppdaget på 1900-tallet.

Røret laget at utskilt keratin og protein, og kan bli opptil 1.5 meter langt. Lang sylindrisk kropp dekket av kutikula, og delt i tre deler: framdel; lang slank midtdel med papiller og ringformete korttannete bånd som brukes til å holde fast dyret i røret; og bakerst liten leddet opisthosoma. Hodelapp med skjeggformete tentakler. Mangler fordøyelseskanal og gjellespalter. I stedet for tarm inneholder de kjemotrofe svovelbakterier i et organ kalt trofosom. Kan ta opp organiske stoffer gjennom overflaten. Har fotoreseptorer. Protostome og særkjønnete. Hannen avgir spermatoforer som fanges av hunnens tentakler. Ulik og atypisk kløyving, som ligner mer på radialkløyving enn spiralkløyving. Er delt i klassene Perviata og Vestimentifera.

Siboglinider (Siboglinidae) hører med til klassen flerbørstemark / havbørsteormer (Polychaeta) innen leddormene / annelidene (Annelida) og omfatter pogonoforer (Pogonophora)  og Vestimentiferaner (Vestimentifera). Omfatter omtrent 100 arter hvor pogonoforene lever i bunnsediemnter og vestimentiferaner lever på hardbunn på store havdyp e.g. Riftia pachyptila,

Orden Athecanephria

Slektene Oligobrachia; Siboglinum.

Orden Thecanephria

Lamellibrachia; Lamellisabella; Sclerionium; Spirobrachia.
Teksten er hentet fra Zoologi - om dyr og dyreliv

Tilbake til hovedside

Publisert 16. jan. 2019 13:30 - Sist endret 1. sep. 2022 10:40