Selvisk genteori

Selvisk eller egoistisk genteori er en gensentrert form for evolusjon og adapsjon. Den skjer ved konkurranse, forskjellig overlevelse og naturlig seleksjon av gener som gir økt allelfrekvens for fenotyper som sørger for favorisering av disse allelene. Dette resultere i fordel for alleler som fremmer sin egen reproduktive suksess i en organisme. Gjelder også hos for andre organismer som inneholder de samme genene eller alleler. Genet er enheten som selekteres, ikke individet eller organismen som bare er en bærer og transportør for genene. En teori utviklet av den britiske evolusjonsbiologen Richard Dawkings (f.1941) popularisert i boka The selfish gene (1972). På norsk Det egoistiske genet (1976).

Det er aspekter av selvisk genteori om seleksjon av alleler innen grønnskjeggeffekt, slektsskapsaltruisme, Hamiltons slektskapsseleksjon og intragenomisk konflikt. Kan gi en evolusjonær forklaring på altruisme eller egoisme.

Den amerikanske evolusjonsbiologen George Christopher Williams (1926-2010) var en av dem som forsvarte en gensentrert forklaring på evolusjon. Det kan være en konkurranse mellom gener i samme genom, hvor noen blir favorisert mer enn det man forventer fra vanlig Mendels segregasjon av alleler under meiosen.

Det gensentrerte synet er også blitt møtt med kritikk. Den amerikanske paleontologen og evolusjonsbiologen Stephen Jay Gould (1941-2002) ment at genet kan ikke selekteres direkte, det må skje via organismen som inneholder det.

Litteratur

Ågren, J Arvid: Selfish genetic elements and the gene's-eye view of evolution. Current Zoology. 62 (6) (2016)659–665, doi:10.1093/cz/zow102

Tilbake til hovedside

Publisert 24. jan. 2022 13:02 - Sist endret 24. jan. 2022 15:49