Stivelse som er et vanlig polysakkarid i planter består av varierende mengder amylose og amylopektin. Amylose er glukose bundet sammen i α-1,4-bindinger og gir et lineært spiralformet molekyl bestående av opptil 5000 glukoseenheter. Amylopektin er glukose i α-1,4-bindinger og ved ca. hvert 25. glukosemolekyl er det en greining med α-1,6-glukose. Amylopektin er store greinete molekyler bestående av opptil en millioner glukosemolekyler.
Glykogen er et polysakkarid for lagring av energi i dyr og bakterier. Det har likhetstrekk med amylopektin satt sammen av glukose i α1-4-bindinger med en greining av molekylet ved ca. hvert 10. glukosemolekyl med α-1,6-bindinger.
Kitin er er en polymer som danner eksoskjelettet hos leddyr og består av N-acetyl-D-glukosamin bundet sammen i β-1,4-bindinger.
Dekstraner er en polymer med α-1,6-glukose, greinet med α-1,3-glukose
Mannaner
Mannaner er en polymer av mannose bundet med beta-1,4-bindinger og finnes som lagringsstoff i endospermen hos arter i palmefamilien.
Glukomannaner er en lagringspolymer, et polysakkarid som inneholder både glukose og mannose, og som finnes i løk og knoller. De ligner mannaner, men mannose er delvis erstattet av glukose.
Galaktomannaner finnes i celleveggen og som lagringsstoff hos frø i erteplantefamilien. Frø fra johannesbrødtre, bukkehornkløver, pagodetre og guaran fra guarbønne inneholder mye galaktomannaner. Frø fra judastre inneholder galaktoglukomannaner.
Xyloglukaner, som består av glukose i beta-1,4-bindinger (\(\beta- 1,4\)) festet til xylose med beta-1,6-bindinger, kalles amyoloide fordi de farger blå med jod/kaliumjodid-løsning.
