Galaktomannaner- er en type cellulose bygget opp av en polymer av D-mannose med sidegrupper med galaktose. Kaffe, dadler og mange frø i erteblomstfamilien har innerveggen av cellene i endospermen dekket med mannaner. Den tynne ytterveggen er av vanlig struktur, men innerveggen består bare av galaktomannaner og mangler f.eks. cellulose. Galaktomannaner fungerer som et lagringspolysakkarid i cellene i stedet for stivelse i stivelseskorn. Xyloglukaner og glukomannaner fungerer på samme måte. Guar (Cyamopsis tetragonolobus) i erteblomstfamilien brukes til kommersiell produksjon av guargummi, og er et mannan som brukes som stabilisator, fortyknings- og emulgeringsmiddel i næringsmiddel- og kosmetikkindustrien. Andre frø med stort innehold av galaktomannaner er Trigonella foenum-graecum, som bl.a. inngår i blandingskrydderet karry. Johannesbrød (Ceratonia siliqua) og senna (Cassia senna) er andre eksempler.
Johannesbrødtre (Ceratonia siliqua) er et eviggrønt tre i erteblomstfamilien (Fabaceae) som vokser i middelhavsområdet. Karat som målebetegnelse på massen til edelstener har fått navn etter frøene fra belgene.
Johannesbrødtre (Ceratonia siliqua) også kalt karob.
100% mannose er uløselig i vann, men løseligheten øker jo mer galaktose den inneholder. Forholdet mellom galaktose/mannose er hos Trigonella 1:1; Cyamopsis 1:2 og Ceratonia 1:4. Det betyr at galaktomannan fra Trigonella vil være lettest løselig i vann av disse tre nevnte.
Biosyntese av mannaner
Biosyntesen av galaktomannaner skjer fra glukose-6-fosfat som via mannose-6-fosfat og mannose-1-fosfat omdannes til GDP- mannose som polymeriseres katalysert av membranbundet mannosyl transferase (mannan syntase). D-mannose hektes sammen i beta-1,4-bindinger. UDP-galaktose brukes til å hekte på sidegrupper med galaktose. Mengden galaktose avhenger av planteart. Ved spiringen brytes galaktomannaner ned av alfa-galaktosidase, endomannanase og mannosid mannohydrolase. Disse enzymene er undersøkt bl.a. i soppen Aspergillus.
Fosfomannose isomerase, som kodes av genet pmi, kan brukes som seleksjonsmarkør for transformasjon av planteceller. Mannose kan virke toksisk. Celler som vokser på mannose og har fått innsatt markørgenet pmi kan omdanne mannose-6-fosfat (som plantene lager fra mannose katalysert av heksokinase) til for planten ugiftig fruktose-6-fosfat.