Smørsyre CH3CH2CH2COOH (l. butyrum - smør) er en karboksylsyre, og saltet kalles butyrat. Smørsyre blir laget ved fermentering av stivelse eller sukker, og finnes i smør, svette, og i fett som estere i triglyserider (esterbinding til glycerol) hvor smørsyre kan betraktes som en kortkjedet fettsyre. Ubehagelig lukt fra svette eller kroppshulrom kan skyldes smørsyre. Under osteproduksjon kan smøresyrebakterier gi ubehagelig lukt fra ost. Imidlertid gir metylesteren metylbutyrat ester god lukt og smak, en lukt av ananas og epler, og blir også brukt i parfyme.
Smøresyrebakterien Clostridium butyricum lager smørsyre, eddiksyre og hydrogen (H2) ved fermentering av glukose. Glykose omsettes i glykolysen til pyruvat (pyrodruesyre) . Pyruvat blir vider oksidert il acetyl-CoA katalysert av enzymet pyruvat-ferredoksin oksidoreduktase (pyruvat syntase):
pyruvat + CoA + ferredoksinoksidert ⇔ acetyl-CoA + CO2 + ferredoksinredusert
Videre enzymkatalyserte reaksjoner: acetyl-CoA → acetoacetyl-CoA → beta-hydroksybutyryl-CoA → krotonyl-CoA → butyryl-CoA→ butyryl-fosfat → butyrat
C6H12O6 → C4H8O2 + 2CO2 + 2H2
Den illeluktene frukten til tempeltre (Ginkgo biloba) skyldes smørsyre.
Clostridium acetobutylicum er en bakterie som forsetter starten av metabolismen til smørsyre i en annen retning videre til aceton og n-butanol, og blir brukt i industriell produksjon av butanol. :
acetoacetyl-CoA → acetoacetat → aceton
acetoacetyl-CoA → butyryl-CoA → butyraldehyd → butanol
Clostridium acetobutylicum syn. Clostridium beijerinckii kalles Weizman-organismen oppdaget av Chaim Weizmann (1874-1952) gjorde det mulig å omdanne stivelse til aceton, etanol og butanol. Aceton ble brukt til produksjon av røksvakt krutt i våpenindustrien under første verdenskrig.
Litteratur
Wikipedia