Serpentinvegetasjon finnes blant annet i Rørosområdet og ved Raudberga i Skjåk. Planter i slike områder er fjelltjæreblom (Viscaria alpina), snauarve (Cerastium alpinum), rød jonsokkblom (Silene dioica), engsyre (Rumex acetosa), fjellsmelle (Silene acaulis), skredarve (Arenaria norvegica), og rabbesiv (Juncus trifidus). Olivinfuruskog blant annet i Bjørkedalen, Volda.
Brunburkne (Asplenium adulterinum) er eksempel på en endemisk art på serpentnjord.
Thlaspi montanum var. montanum i korsblomstfamilien hyperakkumulerer nikkel.
Serpentinjord inneholder lite organisk materiale som gir lavt innhold nitrogen, men har høyt innehold av tungmetaller, magnesium, jern og silisium, men også spormengder mangan, nikkel, krom, jern, kobolt arsen, bly, kobber, titan og zink.
Flere av mikronæringsstoffene er tungmetaller, men er det for høye konsentrasjoner gir redusert rotvekst. Jordlaget er tynt (grunnlendt) og ultrabasisk (ultramafisk), pH opptil 9.
Navn etter serpentingruppen mineraler som inneholder mye antigoritt, men kan også inneholde grønnfarget lizarditt og asbestmineralet krysotil. Krysotil kan gi mesoteliom ved innånding av asbeststøv. Serpentinmineraler ler flekkete, grå, blågrå, grønngrå med fettete utseende. Serpentin kommer fra omdannet olivin, ved høyt trykk, vann og temperatur >100oC. Det er to hovedtyper serpentinitt og peridotitt. Peridotitt inneholder olivin og i reaksjon med vann gir serpentinitt. Olivin (Mg,Fe)2SiO4 er grønnfarget og kan inneholde mineralene forsteritt og fayalitt. Dypbergarter med mye olivin er dunitt og harzburgitt. Olivingruver i Norge er Lefdal gruve (stengt 2009), Gusdal i Åheim, Møre og Romsdal. Det er også olivinforekomster i Onilsafeltet iTafjord.