Sammenlignet med solplanter har skyggeplanter tynnere blad, kortere pallisadevevceller, tynnere kutikula, og har flere thylakoider i grana i kloroplasten. Kloroplasten kan bevege seg i cellen og kan plasseres i skyggestilling slik at flest mulig av dem kan motta lys, eller de kan plasseres i solstilling slik at færrest mulig mottar lys. Dette siste gjelder for solplanter. Skyggeplanter har mer av lyshøstende klorofyllkompleks II og mer klorofyll b enn solplantene. Epidermiscellene i blad fra skyggeplanter kan virke som linser som fokuserer lys ned på kloroplastene. Planter som vokser i skygge utsettes ofte plutselig for mer lys når vegetasjonen over flytter på seg i vind og det slipper ned lysglimt i skogbunnen. Mange ekstreme skyggeplanter, som i bunnen av tropisk regnskog, baserer mye av sin fotosyntese på disse lysglimtene.
Myske (Galium odoratum) er en av skyggeplantene i løvskogen.
Gaukesyre (Oxalis acetosella) har et tynt blad tilpasset skygge. Følger like etter hvitveis om våren.
Stueplanter er ofte skyggeplanter
Innendørs med lite lys kan bl.a. følgende skyggetålende stueplanter brukes: Sjømannstrøst (Aglaonema); svigermors tunge (Sansevieria); Dracaena og gullranke (Epipremnum aureum). Radiatorplante.