Gråselje (Salix cinerea) fra Carl Axel Magnus Lindman (1856 1928) Bilder ur Nordens Flora. Wikimedia Commons
Seljefløyte
Seljefløyte blir laget fra en kvistfri grein fra selje tidlig om våre når sevja stiger og barken slipper n hvor det er mulig å vri av barken i sejvelaget (det vaskulære kambium) og skille det fra veden. Det beste emne er glatt uten sideknopper Man skjærer ut et hallvmåneformet lydhull i i barken i den tykkeste enden av emnet før barken trekkes av vedkjernen. Fløyte kan være kort eller lang, men blåser inn fra siden eller enden. Langt emne gir dypere tone. I denden med lydhullet trykker man tilbake et stykke av vedkjernen hvor man har skåret av litt av veden slik at det blir en smal spalte eller kanal inn mot lydhullet. Seljefløyte tørker raskt ut hvis den blir liggende, men holder lenger hvis den oppbevares i vann.
Planteanatomi Salix
Tverrsnitt av kvist fra skjørpil (Salix fragilis L.). Korkporer (lentiseller), vildet viser to stykker i periderm. Innerst marg med parenkymceller. Deretter følger sekundært xylem (vedvev), vaskulært kambium, sekundært floem (silvev), sklerenkym, kollenkym og periderm.
Bilde. Tverrsnitt av kvist fra skjørpil (Salix fragilis L.). Detalj.
Natur og kultur
Christian Skredsvik: Seljefløyten. Maleri 1886
Fløytelåt
Selja står saftgrøn og sevjemjuk,
kvistfri og ferdig til fløytebruk
For hage smågutehender.
Tonen kjem smygende, mjuk og var,
Aukar i kraft og fær døyvde svar
Langt bort fra andre grender.
Jakob Sande , Guten og grendaa (1945)
Litteratur
Wikipedia