Epleskurv
Epleskurv (Venturia inaequalis) er en sekksporesopp (ascomycet) som angriper blad, skudd og frukten hos epler. Venturia inequalis på eple overvintrer på blad. Anamorfen er Spilocaea pomi. Eplene har mørke svarte korkaktige flekker. Soppen overlever på visne blad på bakken hvor det om våren blir spredd tykkveggete askosporer. På de visene bladene skjer det seksuell reproduksjon mellom hyfer fra forskjellige krysningstyper. Soppen kan også overleve på skudd og greiner hvor det blir spredd konidiesporer som sitter på konidioforer. Konidier er aseksuelle sporer. Fruktlegemet (askokarpen) består av tett sammenvevde hyfer med flaskeformete pseudotecierperitecier, hver askus inneholder 8 haploide askosporer. Askosporene spres lett med vinden, så bare det å rake sammen og fjerne visne blad om høsten er ofte ikke nok. Sporene spirer på kutikula og trenger igjennom denne inn til epidermis.
Potetskurv
Mange forskjellige organismer gir overflateskurv på poteter.
Flatskurv skyldes aktinobakterier Streptomyces scabies, Streptomyces europaeiscabiei, og Streptomyces turgidiscabies i orden Streptomycetales som kommer igjennom korkporene på peridermen, og gir korkaktige brunrøde flekker på potetene. Soppen skiller ut et toksin som blokkerer syntesen av cellulose i potetskallet. Problemet med potetskurv blir redusert hvis jorden er sur (lav pH).
Vorteskurv (Spongospora subterranea, eng. powdery scab) skyldes en cercozoo, en type slimsopp i rekke Cercozoa, orden Plasmodiophorida, som spres med zoosporer.
Svartskurv (Rhizoctonia solani) er en basidiomycet (Basidiomycota), klasse Agaricomycetes, orden Cantharellales.
Blæreskurv (Polyscytalum pustulans) skyldes en askomycet (Ascomycota).
Svartprikk (Colletotrichum coccodes), rekke Ascomycota, orden Glomerallales, hvor sklerotier danner svarte prikker (antraknose) på poteter. Sklerotiene sprer konidier.