Systemisk ervervet resistens

Systemisk ervervet resistens - Planter kan ha et bredt spekter av forsvarsmekanismer som aktiveres ved angrep av sopp eller andre sykdomsfremkallende organismer. Rester av celleveggene hos planten eller patogenet virker som et såringssignal (elicitor) som setter igang en kaskadeeffekt. Hvorvidt en plante er resistent mot en sykdomsfremmkallende organisme avhenger av om planten har resistensgener (R gener) som koder for proteiner som tilsvarer genprodukter fra avirulensgener (Avr gener) hos patogenet.

Patogenet fremkaller sykdom hvis

1) Planten mangler resistensgener eller

2) Planten har resistensgener, men patogenet mangler avirulensgener. Avirulens vil si at patogenet ikke er virulent dvs. fremkaller ikke sykdom.

En av forsvarsmekanismene er hypersensitivitetsrespons som medfører kontrollert celledød (apoptose) rundt sykdomsstedet. Dette følges av produksjon av giftige oksygenradikaler. NADPH oksidase i membranen katalyserer syntese av superoksidanionradikal (O2-). Superoksidradikalet omdannes til hydrogenperoksid katalysert av superoksid dismutase. Dessuten lages det patogeneserelaterte proteiner f.eks. kitinase, glukanase og hydroksyprolinrike glykoproteiner. Kitinase bryter ned kitin i celleveggen hos sopp. Det produseres lavmolekylære antimikrobielle forsvarsstoffer kalt fytoaleksiner. Syntesen av lignin øker rundt skadestedet. Planten kan produsere proteaseinhibitorer som blokkerer aktiviteten til proteaser hos patogenet. Under infeksjonsprosessen kan det sendes beskjed til andre deler av planten som aktiverer planten til bedre å mottstå sykdomsangrepet, et fenomen kalt systemisk ervervet resistens.

Salicylsyre er et viktig signalstoff i induksjonen av systemisk ervervet resistens i plantene.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:53 - Sist endret 3. apr. 2020 06:34