Fytoaleksin

Fytoaleksin (gr. phyton - plante; alexein - stoff som skremmer vekk) - Kjemiske stoffer i planten som lages som resultat av angrep fra patogene organismer. Antimikrobielt virkende substanser er f.eks. isoflavonoider og fenoler.

Biosyntese isoflavonoider

Fytoaleksin er et forsvarsstoff som blir laget i planter som respons på en predator. Fytoaleksiner virker antimikrobielt og er bredspektret (ikkespesifikke) ved at de kan gi beskyttelse mot flere typer patogene sopp, bakterier, virus eller parasitter. Noen fytoaleksiner virker som fytotoksiner. Biosyntesen av fytoaleksiner blir bare aktivert (de novo) ved kontakt med en av disse inntrengerne.  Fytoaleksiner gir beskyttelse og motstandskraft (resistens) mot sykdom.  Resveratrol i vindruer øker ved angrep av sopp (Botrytis cinerea). Pisatin er et fytoaleksin og pterocarpan som blir laget i erter (Pisum sativum) etter infeksjon med soppen Monolinia fructicola. Et lignende pterocarpen phaseollin blir laget i bønner (Phaseolus vulgaris). Andre eksempler på fytoaleksiner er: Ipomeamaron fra søtpotet (Ipomoea batatas). Capsidiol er et terpenoid og bredspektret fytoaleksin som dannes i paprika (Capsicum annuum) ved soppangrep.

 Rishitin i potet (Solanum tuberosum). Orchinol hos orkideer (Orchis sp.). Polyacetylener i safrantistel (Carthamus tinctoria).  Fytoaleksiner inngår i et rustningskappløp mellom vert og inntrenger. Andre fytoaleksiner er brassinin i kålvekster (Brassica sp.), genistein, skopoletin, samt zealeksin og kauraleksin i mais (Zea mays).

Noen fytoaleksiner kan også påvirke metabolismen hos mennesker. Noen av stoffene kan virke som fytoøstrogener

Publisert 4. feb. 2011 10:21 - Sist endret 25. mai 2021 10:23