Sifonostele

Sifonostele (gr. sipho - sugerør, kanal, hevert; stele - kolonne, søyle) - Stele med ledningsvev hvor vedvev (xylem) og silvev (floem) danner konsentriske ringer rundt en sentral marg eller marghule. Det finnes to typer sifonostele: 1) Amfifloisk sifonostele med ringer med floem både på utsiden og innsiden av ringen med xylem, og 2) Ektofloisk sifonostele.

Amfifloisk sifonostele

Amfifloisk sifonostele (gr. amphi - på begge sider; phloios - innerbark) har innenfra sett i tverrsnitt: marg etterfulgt av ringformet floem, deretter xylem og ytterst floem. Hos bregner er det vanlig å finne en slik stele i jordstengel med xylem omgitt på begge sider av floem og endodermis (ytre endodermis, ytre floem, indre endodermis, indre floem) og denne kalles solenostele (gr. solen - kanal) og denne kan også ha bladgap med parenkym som atskiller en båndformet ledningsstreng (sett i tverrsnitt) fra en ledningsstreng som går ut i bladet (bladspor).  

Meristele

Meristele (gr. meris - del) er en amfifloisk sifonostele delt opp i tre eller flere runde eller bueformete ovale enkeltstrenger (sett i tverrsnitt), monosteler, som går ut til blad, en type stele som er vanlig hos bregner. Enkeltstrengene får da xylem i midten omgitt av en ring med floem, utenfor denne pericykel og endodermis, og en slik organisering kalles også amfikribral (gr. amphi - begge; kribrum - sil) eller amfifloisk (gr. phloios - innerbark) med floem på begge sider, konsentriske med xylem innerst. Hos noen kan enkeltledningsstrengene ligge ujevnt fordelt

Ektofloisk sifonostele

I ektofloisk sifonostele (gr. ektos - utsiden; phloios - bark dvs. floem) finnes nærmest sentrum en marg, deretter ringformet xylem og ytterst floem i ring, sett i tverrsnitt, floem som omgir xylem. Dette er en stele som danner basis for ledningsvev hos gymnospermer , enfrøbladete og tofrøbladete planter, dvs. vaskulært vev organisert i kollaterale eller bikollaterale ledningsstrenger atskilt av grunnvev med parenkym. 

Eustele (gr. eu - ekte) (synonymt med diktyostele; gr. diktyon - nett, fiskegarn) er en stele delt opp i atskilte enkeltledningsstrenger som ligger i en regelmessig sirkel sett i tverrsnitt, og er avledet fra ektofloisk sifonostele. Det er denne typen vi finner hos de tofrøbladete planter.

I ataktostele (gr. atactos - uordnet) finner vi ledningsstrengene spredt utover hele tverrsnittet av stengelen. Denne typen er karakteristisk for de enfrøbladete planter.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:49 - Sist endret 18. okt. 2019 10:53