Spirakel

Spirakel (l. spiraculum – lufthull,  fl.t. spirakler) er poreformet åndehull, åpninger i overflaten hos noen dyr i tilknytning til respirasjonssystemet hvor det skjer gassutveksling (opptak av oksygen og utskillelse av karbondioksid)  via luft eller vann. Spirakulat vil si å ha spirakler. Spirakuliform (l. forma – form) med utforming som et spirakel.

Spirakel hos insekter og tusenbein

En pore (apertur) i eksoskjelettet hos insekter og tusenbein (myriapoder,  Myriapoda, gr. myria – tusenvis; pous - føtter) som forbinder det indre greinete luftfylte trakésystemet med luften utenfor.  Spriaklene er omgitt av hår som lager et tykkere grenselag hos landinsektene og derved reduserer vanntapet. Spiraklene kan åpnes og lukkes via muskelbevegelser. Myriapoder har et rørformet hjerte gjennom kroppen, men har ikke utviklet blodkar og er derfor avhengig av et trakésystem.

Spirakel hos fløyelsesormer

Fløyelsormer (Onychophora) har respirasjon via trakéer med spirakler, under evolusjonen utviklet uavhengig av insektene. Fløyelsdyrene er rovdyr og som lever i varmt og fuktig miljø på den sydlige halvkule. De har en lang evolusjonshistorie og  slektninger av leddyrene (artropoder) og bjørnedyr (tardigrader), litt omdiskulert kalt lobopoder (Lobopodia, gr. lobos - stumper; pous –føtter), også plassert i et eget takson Panarthropoda, gr. pan – alle.

Spirakel hos bruskfisk

Første gjellespalte hos haier, skater og rokker (Elasmobranchii ) kan være omdannet til et sprøytehull (spirakel) plassert bak hvert øye. Sprøytehull sørger for inntak av vann forbi gjellene inn i bukkalrommet (l. bucca – munnhulerom, kinn), spesielt for skater og rokker som ligger nedgravd i sand på havbunnen. Gjellebuer (brankielbuer), 5-7 stykker hos bruskfisk, er bruskvev plassert i en øvre og nedre del tilsvarende kjever og som stiver opp gjellespaltene. Gjellebuene bærer gjelleblad med arterier som kommer i kontakt med vannet som strømmer forbi. Gjellebuer og kjever er evolusjonsmessig homologe organer. Hyomandibulare deltar i pumping av vann inn i munnen. Bruskfisk som er aktive svømmere har ikke samme behov for bruk av spirakler. Hammerhai og havmus har ikke spirakler.

Spirakel hos fisk

Passasje mellom underkjevebein (mandibulare) og hyoidbuen (gr. hyoeides – Y-formet) hos fisk. Kjeveben (hyomandibulare), eller hyoidbuen er andre svelgbue (visceralbue), den første er kjevebuen med tenner. Hyoidbeinet blir utviklet fra nedre halvdel av den andre gjellebuen hos fisk. Atskiller første gjellespalte fra spirakel. Hos de kjeveløse fisk er det spirakler. Spirakler deltar i gassutveksling når bunnsfisk ligger på havbunnen nedgravd i sand. . Bringer oksygenrikt vann forbi gjellene hvor det skjer opptak av oksygen og utskillelse av CO2 fra respirasjonen.  Man antar at spirakler har utviklet seg fra gjelleåpninger.

Spirakel hos hval

Hval (Cetacea) har en nesepore kalt spirakel, et blåsehull på toppen av hodet hvor hvalen puster inn luft når den kommer opp til overflaten. Bardehvalene (Mysticeti) har to blåsehull (åndehull, spirakel) evolusjonsmessig homologe med neseborene hos pattedyr, og som er blitt forflyttet til toppen på hodet . Andre hval med bare et åndehull.

Spirakel hos blastoider

Blastoider (Blastoidea), en gruppe utdødde pigghuder (Echinodermata) som levde fra Ordovicium, Karbon og Perm, En gruppe stilkformete suspensjonsspiser som minner om sjøliljer og dekket av plater med kalsiumkarbonat.  Rundt munnen hadde de fem åpninger (spirakler) koblet til et respirasjonsorgan kalt hydrospir (gr. hydor – vann; l. spira - spiral. De var dekket av plater med kalsiumkarbonat.

Edderkoppdyr og spirakel

Boklunger er respirasjonsorganer hos edderkopper og skorpioner. Boklunger som er pusteorganer laget av stabler med membraner hemolymfe atskilt med luftlommer, og minner således om sidene i en bok.Boklungene er plassert i tilknytning til luftfylte hulrom i bakkroppen og står i kontakt med luften utenfor via porer (spirakler). Edderkopper har to boklunger, mens skorpioner har fire. Noen mangler boklunger, men vevkjerringer(Opiliones) puster via trakeer eller via huden. Arachnider deles i to hovedgrupper pulmonate og apulmonate avhengig av om de har boklunger eller ikke. Hesteskokrabber (Limulus) har boklignende gjeller, bokgjeller på utsiden hvor det på innsiden er membranlignende lameller hvor det skjer gassutveksling. Hvis de holdes fuktig kan hesteskokrabber leve en tid på land.

Rumpetroll og spirakel

Rumpetroll er et stadium i livssyklus hos amifibier. Rompetroll til frosk og padder er herbivore, men salamandere er karnivore. Rumpetroll har indre gjeller hvor vannet sirkulerer forbi via spirakler på siden av eller undersiden av kroppen.

Tilbake til hovedside

Publisert 25. aug. 2021 12:59 - Sist endret 25. aug. 2021 12:59