Slimsopp

Slimsopp  (Amoebozoa, Myxomycetes; Myxomycota, Myxogastria, gr. myxa – slim; mykes – sopp).  Slimsopp (myxomyceter) har forskjellige morfologiske stadier med et bevegelig stadium som myxamøbe eller encellete svermeceller (myxoflagellater), samt et ubevegelig stadium med fruktifikasjon og dannelse av et sporangium som via reduksjonsdeling (meiose) lager ornamenterte sporer som spres med vind. I det trofiske amøbestadiet spiser slimsoppen via fagocytose bakterier (bakteriovore) , sopphyfer og oppløst plantemateriale.

Myxamøbestadiet kryper framover underlaget som en amøbe. De forskjellige stadiene har forskjellig morfologi og fysiologi. Slimsopp har haploide meiosporer. Den diploide zygoten dannet fra to krysningstyper utvikler seg til plasmodium, et stadium med mange cellekjerner i en celle. Det er også en mulighet for at haploide sporer spirer i et fuktig miljø til en haploid myxamøbe uten flagell,  eller en haploid svermecelle (myxoflagellat) med kort og lang flagell, som gir bevegelse, men kan også fungere i matopptak, former som kan gå over i hverandre. Ingen av dem er patogener. Sporene er et av flere mulige hvilestadier i livssyklus. Ved riktige miljøbetingelser starter en omdanning til fruktifisering med et ubevegelig sporedannende fruktlegeme (e.g. plasmodiokarp). Sporene  er ofte plassert i et hode (kapillitium) på en stilk.

En myxamøbe kan omgis av en tynn vegg og lage mikrocyster under dårlige vekstforhold og tørke, men som på nytt kan lage myxamøber og myxoflagellater hvis leveforholdene er gode. Kjønnet (seksuell) formering skjer hvis myxoflageller eller myxamøber fusjonerer og sammensmelter kjerner (plasmogami og karyogami) til diploide individer. Mitotiske kjernedelinger gir et mangekjernet slimet og viskøst plasmodium som kan bevege seg og lage fruktlegemer og et kapillitium kan delta med utkasting av sporer. Et plasmodium kan også danne et hvilestadium med mangekjernet hardt sklerotium, som ved gode vekstforhold på nytt kan omdannes til plasmodium.

Plasmoidale slimsopp har et vegetativt stadium (makroplasmodium) som er en stor celle med mange diploide cellekjerner som deler seg synkront. En syncytial masse med protoplasma uten cellevegger.  Plasmodiet forflytter og beveger seg ved protoplasmastrømning. Slimsoppene er heterotrofe, skiller ut enzymer og fagocyterer andre organismer. Ved fruktifisering blir det dannet haploide sporer i et sporangium. Sporene kan enten danne myxamøbeceller eller myxoflagellater. To myxamøbeceller eller myxoflagellelater fra to forskjelle krysningstyper kan fusjonere (plasmogami) og cellekjernene kan deretter fusjonere (karyogami). Plasmodiale slimsopp vokser ofte på skyggefulle steder. Ved dårlige vekstforhold kan plasmodiet bli omdannet til et hardt sklerotium.

Slimsoppen Physarum polyscepharum  er gulfarget og har et vegetativt plasmodium med åreformete utvekster. Sporer dannes ved reduksjonsdeling (meiose). Physarum er mye brukt til laboratoriestudier av slimsopp, blant annet i studiet av cytoplasmastrømning. Physarum har en cellekjerne med 40 kromosomer med mendelsk nedarving og mikromosomer med med gener for ribosomalt RNA som nedarves ikke-mendelsk. Mitokondriegenomet nedarves  via en av krysningstypene (uniparentalt).

Slimsopp og fylogeni

Myxomyceter er egen divisjon sopplignende organismer og har slektskap med dyr (zoologi og fylogeni). Myxogastria er protister (Protista) eller protozooer (Protozoa) som inndeles i dem med mørkefargete sporer (ordnene Stemonitales og Physarales) samt orden Echinosteliales i Collumellidia;  og Lucisporidia med klare lyse sporer (ordnene Liceales og Trichiales). Morfologien til kapillitiet og peridiet (gr. peridion - liten pung) som omgir sporemassen er viktige artskarakterer, samt fargen (hvit, gul, oransje) på myxamøben. 

Myxomyceter (Myxogastridae) er plasmodiale slimsopp i slekt med cellulære slimsopp (Dictyosteliidae) eller sosiale amøber, og kan bli plassert i en supergruppe Amoebozoa.

Ulvemelk (Lycigala epidendron)

Ulvemelk (Lycogala epidendron), divisjon Myxomycota.  Plasmodiet kryper på overflaten av for eksempel en råtten tømmerstokk og spiser via pseudopodier bakterier, sopphyfer og planterester,  samt protozooer. Her er plasmodiene omdannet til en samling med kuleformet sporebærende stadium (aethalium, gr. aithalos - sot) omgitt av en rosagrå yttervegg (peridium). Fargen endrer seg under modning. Fra  Bjørkelangen, Aurskog-Høland kommune

Trollsmør (Fuligo septica)

Trollsmør eller trollspytt (Fuligo septica) med gulfarget plasmodium. Bjørkelangen, Aurskog-Høland kommune

slimsopp

Heksespytt (Mucilago crustacea) (orden Physarida, familie Didymiidae) på gras. Ligner på oppkast.

Bjørkelangen, Aurskog-Høland kommune

Mucilago crustaceae

Mucilago crustaceae. Funnsted: Bjørkelangen, Aurskog-Høland kommune.

Hva er dette ?

Uff, trodde en gang at dette måtte være en slimsopp, men mottok en henvendelse om dette 28.10.2019 fra Edvin WJ, som  mente at det istedet måtte være rottåre (Ditiola radicata).

Hva er dette ?

Hva er dette ? Rottåre (Ditiola radicata) ? Vokste på en gammel furustokk. Tar gjerne imot forslag.

Hva er dette ?

Hva er dette ? Rottåre (Ditiola radicata) ?

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:50 - Sist endret 10. aug. 2020 21:04