Sulfatreduksjon

Sulfatreduksjon - Planter og bakterier reduserer sulfat (SO42-) til sulfid (HS-, S2-)) for å kunne assimilere og inkorporere svovel inn i organiske forbindelser (assimilatorisk svovel reduksjon). Noen bakterier (sulfatreduserende bakterier)  bruker også sulfat som elektronakseptor istedet for oksygen (dissimilatorisk svovelreduksjon) under anaerobe forhold.

Det er vanskelig å redusere sulfat direkte siden paret sulfat/sulfitt har et meget negativt redokspotensial (-0.52 V). Derfor må sulfat først aktiveres med hjelp av ATP katalysert av ATPsulfurylase og produktet er adenosin fosfosulfat (APS). Redokspotensialet blir nå ca. 0V. APS kan videre reduseres i kloroplasten med elektroner fra redusert ferredoksin. Hos bakterier reduseres sulfat i APS til sulfitt katalysert av APS reduktase, og sulfitt reduseres videre til sulfid katalysert av sulfitt reduktase. Det er litt omdiskutert om APS må fosforyleres med hjelp av ATP en gang til hos bakterier og danne fosfoadenosin-fosfosulfat (PAPS) før sulfat kan reduseres. Bakterier som lever anaerobt har også en dissimilatorisk sulfitt reduktase. Tilgangen på organisk karbon som elektronkilde ved dissimilatorisk sulfatreduksjon kan være en begrensende faktor, men hydrogen og format (maursyre) kan være alternative elektronkilder. I marine sedimenter og oversvømte områder er dissimilatorisk sulfatreduksjon en viktig reaksjon.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:53 - Sist endret 14. jan. 2021 16:26