Prodigiosin

Prodigiosin er et rødfarget pigment laget hos noen bakterier blant annet Serratia mercesens. Prodigiosin har flere biologiske effekter og kan redusere veksten av bakterier, sopp, alger, og parasitter, og blir muligens brukt av bakterier i konkurransen med andre bakterier. Prodigiosin er et et lineært tripyrrol, en kjede med tre pyrrolringer (pyrrolyl dipyrrometene, et 4-metoksy- 2,2’-bipyrrol koblet til en tredje pyrrolring med en metenbro). Finnes i flere isomere former.

Serratia marcescens er en Gran-negativ faktultativ anaerob stavformet bakterie i familien Yersiniaceae som kan gi opportunistiske infekmsjoner i urinveier, respirasjonsorganer og sår hos mennesker. Noen stammer er antibiotikaresistente Serratia finnes i jord og vann og kan lage det rødfargete pigmentet prodigiosin. Serratia mercesens ble oppdaget av den italienske kjemikeren Bartolomeo Bizio (1791-1862) og isolert fra en rødfarget polenta (maisgrøt) i 1819. Navn etter den italienske legen Sarafino Serrati og marcesens henspiller på nedbrytning av det rødfargete pigmentet ved aldring av bakteriekoloniene.

Andre bakterier som kan lage prodigiosin er i tillegg til slekten Serratia (S. marcescens, S. plymuthica og S. rubidaea)  i Gram-negative bakterier:   Alteromonas rubra, Hahella chejuensis, Janthinobacterium lividum, Pseudoalteromonas denitrificans, Pseudomonas magneslorubra, Rugamonas rubra, Vibrio gazogenes, Vibrio psychroerythrous. I Gram-positive aktinobakterier: Streptomyces coelicolor, Streptomyces longisporusruber og Streptoverticillium rubrireticuli.

Tilbake til hvoedside

Publisert 14. nov. 2022 10:00 - Sist endret 14. nov. 2022 10:00