Snelleplanter

Klasse Equisetopsida - Snelleplanter ; equisteofytter; spenofytter;  Arthrophyta; Sphenophyta; Sphenopsida (gr. sphen - kløyve; phyton - plante).

Planter fra Karbon som dominerte landskapet for 300 millioner år siden, bl.a. Calamites som var store trær.  Grønne fotosyntetiserende skudd som ender i en kongle (strobilus) med sporangioforer med sporangier. I sporangiene skjer meiose og det lages haploide homospore sporer med elaterer. Sneller (Equisetum) med kransstilte blad. Tannkrans på stengel er dannet fra en ring med fusjonerte mikrofyll.  Tokjønnet gametofytt med rhizoider som bærer arkegonier og antheridier. Sperm med flere flageller. En zygote utvikles til en diploid sporofytt og gametofytten dør. Underjordisk rhizom med adventivrøtter. Kan også formeres vegetativt fra jordstengler (rhizomer). Eksempler på apomorfier er ribber på stengelen og hul indre kanal i stengel med reduserte blad. Sporangiofor festet til enden av stengel. Sneller kan være giftige bl.a. ved at de inneholder høy thiaminaseaktivitet som ødelegger vitaminet thiamin. Epidermiscellene inneholder silisiumkrystaller, og stengelen er seig.  

Orden Calamitales

Calamitaceae

Arthropitys; Asterophyllites; Calamites.

Orden Hyeniales

Hyeniaceae

Hyenia.

Orden Sphenophyllales

Sphenophyllaceae

Sphenophyllum.

Orden Equisetales

Equisetaceae (snellefamilien)

eng. Horsetail family

Urter som vokser terrestrisk eller akvatisk. Flerårig jordstengel (rhizom). Vokser ved interkalære meristem ved nodier. Hul fotosyntetiserende leddet stengel med vertikale striper på yttersiden. Den hule stengelen med tverrvegger (septa) ved hvert nodium, atskilt av internodier, og med perifere kanaler (vallekulære kanaler) i cortex. Buet ytre endodermis innenfor en krets med de vallekulære kanalene, og en annen indre endodermis inn mot marghulen.  Blader i krans ved nodiene, sammenvokst slire med tenner rundt stengelen (fusjonerte mikrofyll). Sklerenkym innenfor epidermis, og har protoxylemkanaler i ledningsstrengene.  I nodiene er det ikke marghule, men margvev. Cellevevene utenfra og inneover i stengelen ved nodiene er epidermis, stengelbark (cortex) endodermis, pericykel, floem, xylem, parenkym, endodermis og marg. Sporangioforer i strobuli i skuddspiss. Sporene har kloroplaster og er grønne. Homospore med sporevegg med fire armer (elaterer). Overjordisk klorofyllholdig gametofytt med spermatozoider. Viktige underskogsplanter i Karbon. Equisetum arvense - åkersnelle (herba equiseti, "kjerringrokk". Inneholder mye SiO2, samt vannløselig og organisk bundet silisium (Si), mange flavonoider). Dimorfe stengler hos åkersnelle med atskilte brunfargede vårplanter og grønne sommerplanter fra samme jordstengel. Vårplante går over til å bli sommerplante hos E. silvaticum - skogsnelle og E. pratense - engsnelle. Equisetum hyemale - skavgras (ru stengel som har vært brukt til polering av metall og tre). Elvesnelle (Equisetum fluviatile) har bare endodermis rundt hver av de atskilte ledningsstrengene, altså ikke dobbel endodermis.  Equisetum giganteum (S.amerikansk opptil 10 m høy art). Equisetites. Kan deles i underslektene Hippochaete med nedsenkete spalteåpninger og underslekten Equisetum.

Teksten hentet fra Botanikk

Tilbake til hovedside

Publisert 23. jan. 2019 11:48 - Sist endret 20. okt. 2019 13:09