Artemia kan være rødfarget av keto-karotenoider,cis/trans-isomere av cantaxantin samt xantofyllet echinenon dannet fra β-karoten. Både flamingo og pelikaner har rrøde eller rosafargete fjær etter å ha spist Dunaliella og Artemia. Dunaliella innholder karotenoidene β-karoten,α-karoten, lutein, zeaxanthin, lykopen, astaxanthin, canthaxanthin som finnes i globuler i kloroplastene.
Saltkreps blir etter klekking av cystene til naupliuslarver (nauplii, l. nauplius – skjell/-skallfisk) brukt som fiskefór til fiskeyngel i akvakultur. Saltkreps blir også brukt som fiskefôr i akvarier, samt til laboratorie- og undervisningsformål.
Saltkreps mangler ryggskjold (carapax), de svømmer opp ned, og slår rytmisk med ytterekstremitetene. Formering skjer både seksuelt og aseksuelt via partogenese. Artemia er mellomvert for flere arter bendelorm (Cestoda) som har vannfugl som hovedvert. Bendelormene Flamingolepis liguloides, Anomotaenia tringae og Confluaria podicipina bruker saltkreps som mellomvert Rødlfamingo (Phoenicopterus ruber) blir infektert i tarmen med flamingobendelormen (Flamingolepis liguloides) med saltkreps som mellomvert.
En hypotese går ut på at parasitten gir økt innhold av røde karotenoider som derved gjør at saltkrepsen lettere blir spist av fugl.
Saltkreps kan vokse i vann med 3-4% (w/v) steinsalt justert pH 8 med natriumhydrogenkarbonat (NaHCO3), fôret med finfordelt gjær, tomatpulver og grønnalger (Dunaliella salina og Haematococcus pluvialis).
Artemia parthenogenetica er utbredt i Asia og Amerika, mens Artemia franciscana endemisk i Amerika, men har blitt spredd.
I de hypsersaline økosystemene finnes halofile rødfargete heterotrofe bakterier i Halomonadaceae, anaerobe bakterier i familien Halanaerobiaceae og Halobacteroidaceae og arkebakterier i familiene Halobacteriaceae and Haloferacaceae.