Stellers sjøku

Stellers sjøku ble oppdaget av en tysk lege og naturviterGeorg Wilhelm Steller (1709-1746), med stor interesse for botanikk og zoologi, og som deltok på en ekspedisjon ledet av Vitus Bering (1681-1741) med skipene Sankt Peter og Sankt Paul fra Okhotsk, Kamtsjatkahalvøya i 1740. Ved Beringøya oppdaget han Stellers sjøku (Hydrodamalis gigas), et sjøpattedyr i slekt med elefant. Sjøkuer finnes vanligvis i tropiske strøk, men her var den i kalde kystfarvann.

Den andre Kamchatka-ekspedisjonen of 1733–1743. Hadde Steller og Berring i stedet for å se mot land speidet ut i horisonten mot havet kunne de ha oppdaget Alaska.Til forskjell fra Vitus Bering som døde av skjørbuk overlevde Steller. Steller gjorde deretter naturstudier et par på Kamchatka, men døde på reisen tilbake til St.Ptersburg.

1768 drepte mennesket det siste individet av Stellers sjøku, som vanlig imponerende gjort.

Steller har også fått sitt navn tilknyttet Stellers sjøløve (Eumetopias jubatus) og andefuglen stellerand (Polysticta stelleri). Stelleritt 8Ca(Al₂Si₇O1₈)·7H₂09 er et mineral i zeolitt-gruppen. Sandmalurt (Artemisia stelleriana).

Den siste geirfuglen (Pinguinus impennis) ble rept av menneskene i 1831, godt gjort.

Noe av teksten er hentet fra Sjøpattedyr

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 29. jan. 2025 12:45 - Sist endret 31. jan. 2025 17:19