Vaskulære planter

Vaskulære planter  er planter med ledningsvev (stele). Karplanter (Tracheophyta). Trakeofytter. Alle landplantene unntatt mosene er vaskulære planter. I ledningsvevet er det vedvev (xylem) som frakter vann og mineralnæring fra jorda opp i planten, og silvev (floem) som frakter fotosynteseprodukter. Vaskulære planter har også generasjonsveksling, men hvor sporofytten utvikles til et dominerende fysiologisk uavhengig og selvstendig individ som utfører fotosyntese, untatt parsitterende planter, mens gametofytten lever lukket inne i sporofytten, og er under evolusjonen redusert i både størrelse og levetid. Hos mosene, som er ikke-vaskulære planter, er derimot gametofytten den dominerende fasen, og sporofytten vokser på og er avhengig av gametofytten.

Vaskulære planter kan deles i to hovedgrupper:

1) De som ikke lager frø, men har sporer, karsporeplantene (Pteridophyta) med divisjonene: urbregner (Psilophyta), kråkefotplanter (Lycophyta, Lycopodiaphyta), sneller (Sphenophyta) og bregner (Pterophyta).

2) De som lager frø, frøplanter (Spermatophyta) som omfatter de nakenfrøete, gymnospermene (Gymnospermae) med divisjonene bartrær (Coniferophyta, Pinophyta), konglepalmer (Cycadophyta), tempeltrær , ginkgofytter (Ginkgophyta), og gnetofytter, gnetumplanter (Gnetophyta), samt de dekkfrøete, angiospermene (Angiospermae) med divisjonen  blomsterplantene (Anthophyta, Magnoliophyta).

Oppdagelse av ledningsvevet

William Harvey hadde omkring viste i De moto cordis (Om sirkulasjonen av blodet) (1628) hvordan blod hos dyr ble sirkulert via en hjertepumpe Den italienske legen, anatomen og histologen Marcello Malpighi (1628-1604) og den britiske planteanatomen og fysiologen Nehemia Grew (1641-1712) med verket The anatomy of plants (1682) oppdaget med mikroskopet ledningsvev i planter, men trodde det ledet luft, derav navnet trakeider på celler i vedvevet, i tilknytning til luftsystemet trakeer hos insekter. Men det var plantefysiologen Stephen Hales (1677-1761) som i Vegetable staticks (1727) som gjorde studier av mekanismen for vanntransporten i planter, og viste at det er fordampning av vann fra bladene som er drivkraften for vanntransporten.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:56 - Sist endret 20. okt. 2019 13:20