Bark

Bark - Beskyttende korkvev på treaktige eldre stammer og røtter laget av et korkkambium. Betegnelse på alt cellevevet utenfor veden, det som befinner seg på utsiden av det vaskulære kambiet. Barken hos en treaktig stamme befinner seg på utsiden av det vaskulære kambiet, og består av en levende innerbark (bestående av sekundært silvev (floem), korkkambiet med tilhørende vev og en død ytterbark. Innenfor ytterbarken ligger det celler med klorofyll ytterst i silvevet (floemet). Det betyr at deler av stammen kan utføre fotosyntese.

Så lenge som en grein eller stamme er ung har den glatt bark. Bøk har også glatt bark på eldre stammer. Andre typer bark er skorpebark hos f.eks. eik og skjellbark hos gran og furu. 

På barken hos løvtrær og busker sees ofte korkporer (lenticeller), forskjellig utformet avhengig av art . Bark og cortex er ikke synonyme begrep. Alternerende lag med kork og dødt floemvev kalles rytidom. Bilde av bark fra bjerk.

Bark Pinus nigra
Bark fra svartfuru (Pinus nigra).

Bark som substrat for moser, lav og grønnalger

På barken til løvtrær og bartrær kan det vokse mange forskjellige arter med moser og lav. Bustehette i slekten Orthotrichum vokser som epifytt på barken til løtrær. Grankvister med kvistlav og elghornslav.
Publisert 4. feb. 2011 10:09 - Sist endret 18. nov. 2020 17:07