Soppøkologi

Soppøkologi - Sopp er heterotrofe organismer som må bryte ned organiske stoffer og bruker delene til energi og komponentene for oppbygging. Sopp er viktige nedbrytere i terrestriske økosystemer og inngår i globale sykluser (kretsløp) for karbon, nitrogen og svovel. De kan være parasitter på en levende vert som etterhvert svekkes av soppens aktivitet. Hvis verten må drepes av soppen før soppen kan utnytte den kalles soppen nekrotrof (gr. nekros - død; trophe - ernære). Mange sopp skaffer seg næring og energi ved å bryte ned dødt organisk materiale og kalles saprofytter (gr. sapros - råtten; phyton - plante).

Noen sopp inngår i gjensidig nytteforhold (mutualisme) med andre organismer f.eks. mykorrhiza med planter, og med alger eller blågrønnbakterier i lav.

Sopp som lever på en levende vert kalles biotrofe (gr. bios - liv). Sopp kan også leve som parasitter på andre sopp. I naturen er soppenes nedbrytning av plantemateriale (trevirke, stengler, blader, nåler og røtter) viktige prosesser i mange økosystemer. Sopp har på samme måte som bakterier enzymer som kan hanskes med omtrent alle former for kjemiske substrater. Sopp trives bedre i områder med lav pH og lavere temperatur enn bakteriene. I barskog på sur jord gjennomvever sopphyfer plantematerialet i råhumuslaget.

Gjenglemt brød i plastpose kolonialiseres raskt av penselmugg (Penicillium) og strålemugg (Aspergillus) som effektivt danner ukjønnede sporer i stort antall. Frukt og grønnsaker infekteres raskt av koblingssoppene kulemugg (Mucor) og Rhizopus-arter. Sopp kan også leve i fersk- og brakkvann bl.a. flagellsopp (Chytridiomycota (algesopp)). Sopp som f.eks. Aspergillus- og Fusarium-arter kan også produsere giftstoffer.

Sopp kan være parasitter på trær f.eks. rotkjuke (Heterobasidion annosum) og honningsopp (Armillaria). Sopp kan også leve som parasitter på alger og dyr og insekter. Trichomycetes lever som parasitt i tarmen på leddyr. Ophiostoma ulmi gir almesyke og spres med almebarkbiller (Scolytus) . Soppen vokser i og tetter igjen ledningsvevet, skiller ut giftstoffer og til slutt dør almetreet. Barkbillene kan spise sopp som de har med seg og dyrker i gangene under barken. Treveps bringer også med seg soppmycel. Det samme er kjent fra bladskjæremaur og termitter. Mange termitter har protozoer i tarmen for å bryte ned cellulose, men noen har sopp istedet. Ascomyceten Neottiella gir mosesyke.

Rustsopp og sotsopp er parasitter. Sotsopp kan overvintre i frø. De vokser inne i planten og infekterer planten systemisk og sees når blomsten springer ut. Rustsopper overvintrer som hardføre teliosporer. Sotsoppene (Ustilago) smitter blomstene. Rustsoppene går gjennom epidermis.

Ringorm og fotsopp er soppinfeksjoner på mennesker. Sopp i familien Zoophagaceae fanger protozoer og mindre dyr som nematoder i klebrige hyfenett. Sopp kan leve som endofytter mutalistisk og systemisk inne i en plant. Endofyttiske sopp kan lage giftstoffer som er giftige for beitende dyr og insekter. Noen endofytter er ikke-systemiske og finnes f.eks. bare i bladene. Endofytter er kjent fra gras.

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:50 - Sist endret 3. juli 2023 11:07