Samfunnsøkologi

Et biologisk samfunn er en kompleks samling av populasjoner på samme område og som danner et næringsnettverk.

Dyr, planter, sopp og mikroorganismer lever sammen ved tilfeldigheter og via gjensidig tilpasning.  Det er gradvise forandringer i et miljø, og populasjonene endrer seg langs miljøgradienter. Beveger man seg nordover blir det etter hvert færre trær, trærne får etter hvert mer forkrøplet vekst etter hvert som de når yttergrensen for sitt leveområde for deretter å forsvinne og blir erstattet av rosett- og puteplanter, siv, starr, myrull, lav og mose. Det er ikke bare en inndeling i breddegrad, men også etter høyde over havet, fra lavlandet via alpine soner til høyfjell og is. Det er fuktighetsgradienter fra sivbelter rundt et tjern eller fra myr til furuskogen omkring. Historiske endringer i vegetasjonssammensetningen kan undersøkes ved studier av pollen fra kjerneprøver.

   Samfunnet består av assosiasjoner av populasjoner med forskjellige arter. Samfunnene får ofte navn etter de mest iøyenfallende artene i assosiasjonen. Det skjer uviklingsmønstre og prosesser i samfunnene, men hvordan er de økologisk organisert ?  Hvor stabile er samfunnene og er de i likevekt eller ikke-likevekt ? Den amerikanske økologen Frederic Clements studerte suksesjon i plantesamfunn etter forstyrrelser som brann, stormfelling, flatehogst og vulkunutbrudd. Urter etablerte seg først og deretter fulgte busker og trær. Solplantene etablerer seg før skyggeplantene. Det endelige stadium var klimakssamfunnet, og Clements hadde et holistisk utgangspunkt hvor han mente at samfunnene er lukkete, avgrensete og  danner en superorganisme. Herbert Gleason hadde et mer individualistisk synspunkt og mente at samfunnene er en tilfeldig samling av arter, og det er ingen klare grenser mellom dynamiske samfunn, samfunnene er ikke isolerte, men de har en romlig fordeling. Biologiske samfunn vil sammen med det abiotiske miljø danne et økosystem.

Hvilken betydning spiller tilfeldighet, stokastiske prosesser og ikke-likevektsprosesser i retningen et samfunn utvikler seg ? Har plantesamfunn en skarp kant, eller er det kontinuerlig overgang til nabosamfunn ?

Gradientanalyse benyttes for å studere kontinuerlig variasjon. Man samler inn prøver langs en omgivelsesgradient , et transekt f.eks. saltinnholdgradient fra saltvann innover land; en høydegradient fra lavt til høyt over havet, eller en fuktighetsgradient fra tørt til fuktig og vått.

Slike gradientanalyser gir støtte for kontinuitet og derved åpne samfunn. I en fysisk abiotisk og biotisk gradient vil artene erstatte hverandre kontinuerlig.

Likhetsindeks = 2z/(x + y),

for to samfunn, ett med x arter og det andre med y arter, z arter i begge samfunn.

Ikke alle artene i et næringsnett er like viktige. Noen arter er nøkkelarter. Dominante arter har høy forekomst.

Tilbake til hovedside

Publisert 5. feb. 2019 12:33 - Sist endret 5. feb. 2019 12:33