Stoma

Stoma fl.t. stomata (gr. stomatos - munn) - Spalteåpninger. Små regulerbare porer (hull) i epidermis på blader og stengler omgitt av to lukkeceller. Lages av to spesialiserte lukkeceller som regulerer åpning eller lukking og derved regulerer transpirasjon og gassutveksling. Innenfor spalteåpningen er det et stort intercellularrom (luftkammer) som står i forbindelse med intercellularrom videre innover i bladet. Cellulosemikrofibrillene i veggen i lukkecellene er ordnet radialt ut fra poren, slik at når vann går inn i lukkecellene åpnes poren og når vann går ut lukkes den. Nabocellene til lukkecellene har ofte en spesiell utforming forskjellig fra de andre epidermiscellene. Nabocellene kan lages samtidig med de andre epidermiscellene eller de kan komme fra samme protodermcelle som gir opphav til lukkecellene. Lukkecellene har en bønneform (nyreform) hos tofrøbladete planter (Helleborus-typen) og ligger tilfeldig spredt. Lukkecellene hos arter i gras- og halvgrasfamilien ligger på begge sider av bladet i velordnede rekker og er manual- eller kjøttbeinformet (Graminé-typen). Antall stomata på et blad varierer fra 20 til 600 per kvadratmillimeter. Hos de tofrøbladete er antall stomata vanligvis mindre på oversiden enn på undersiden av bladet. Stomata utgjøre bare 0.5 til 2 % av bladarealet, men allikevel kan opptil 90% av vanntapet skje gjennom disse. Organiseringen av lukkecellene i forhold til nabocellene varierer. Kalles anisocytisk (gr. anisos - ulik) hvis det er tre naboceller og den ene ligger parallellt med lukkecellene og er mindre enn de to andre. Ostiol (l. ostiolum - liten dør) kalles åpningen mellom de to lukkecellene.

Publisert 4. feb. 2011 10:52