Vekstmediet for sjampinjong er en blanding hestemøkk og halm i i gjennomsiktige polyetylen plastposer. Shitake vokser på a stammebiter fra eik hvor det bores hull hvor det blir satt inn plugger med shitakesporer. Shitake kan også bli dyrket på et medium av kli og sagflis. Østerssopp kan bli dyrket på en blanding av halm og korn. Agaritin er et hydrazinderivat og mykotoksin som kan finnes i sopp i slekten Agaricus, men med omdiskutert virkning, men generelt bør man ikke spise rå sopp.
Insekter som dyrker sopp
Termitter
Termittsopp i slekten Termitomyces i familien familie Lyophyllaceae er stilksporesopp (Basidiomycota) blir dyrket i renkutur av termitttuene og brukt som matkilde i kolonien. Tmittene samler celluloserikt plantemateriale som blir brukt som substat for termittsoppen. Termittsoppen fruktifiserer og danner hatter med sporer samtidig med at termittene svermer og er med å spre soppen til nye termittuer. Termitomyces titanicus finnes i tilknytning til termittuer i Vest-Afrika og Uganda og er en av de største spiselige soppene man kjenner til.Termittuer har størst utbredelse i Afrika og har et eget ventillasjonsystem basert på Bernoulli-effikt og Venturi-rør.
Termittue i Okavangodelta, Botswana, 2019. Wikimedia Commons.
Termitter er sosiale insekter i overorden kakerlakklignende insketer (Dictyoptera) som omfatter kakerlakker, termitter og knelere. Orden kakerlakker (Blattodea), underorden termitter (Isoptera) med familiene Hodotermitidae, Kalotermitidae, Mastotermitidae, Rhinotermitidae, Serritermitidae, Termitidae og Termopsidae.
Bladskjærermaur
Bladskjærermaur slektene Acromyrmex og Atta i familie maur Formicidae som lever i Mellom- og Sør-Amerika skjærer ut bladbiter fra blad som de frakter tilbake til tua. Bladene blir tygd og danner substrat for kultivering av soppen Leucoagaricus gongylophorus i familien Agaricaceae hvor hyfene produserer næringsrike oppsvulmete gongylidier (gongyldia , l. gongylos -rimd) som maurene bruker som mat. For å kunne holde soppen i renkultur produserer bladskjærermaurene fungicider som de bruker å bekjempe parasittiske ascomyceter (Ascomycota)
og mikosopp i slekten Escovopsis, taksonomisk passert i klasse Sordariomycetes, ordenHypocreales og familie Hypocreaceae. Det samme gjelder soppen Metarhizium anisopliae i familie Clavicipitaceae som gir sykdom hos insekter.. Bladskjærermaurene bruker også aktinobakterier i selkten Pseudonocardiasom lever mutualistisk på kutikula til maurene og gir beskyttelse mot soppangrep.
Pseudonocardia er taksonomisk plassert i rekke aktinomyceter (Actinomycetota), klasse Actinomycetes, orden Pseudonocardiales og familie Pseudonocardiaceae.
Bladskjæremaur (Acromyrmex octospinosus) som frakter en bladbit. Wikimedia Commonons
Litteratur
Wikipedia