Spesielt store mengder sevje blir laget i sukkerlønn og bjerk hvor det kan renne og dryppe ut gjennom sår i barken. Om våren blir stivelsen som er lagret i margstråler i veden nedbrutt til sukker. Nedbrytningen gir et stammetrykk hvor vann forflytter seg inn i sukkerblandingen. Denne saftstigningen kan bidra til å reparere kavitert ledningsvev. Hos bjerk kan sevjen bevege seg gjennom hele stammen, det vil si både i vedvev (xylem) stammen og floem (silvev) i den levende innerbarken. Vanligvis blir fotosynteseprodukter bare fraktet i silvevet. Barkproteiner og andre proteiner i parenkymcellene i veden blir nedbrutt av proteaser til aminosyrer. Når ”sevja stiger” blir også det vaskulære kambiet mellom innerbarken og veden ”vekket til liv”, det vil si meristemet starter med å lage nye celler som blir til ledningsvev og margstråler.
Bjerkesaft
Bjerkesaft er sevje fra bjerketrær (bjerkesevje), en sukkerblanding som inneholder ca. 1-2% sukker. Man kan observere bjerkesaft om våren som drypper fra skader i barken på greiner og stamme. Bjerkesevje inneholder mest glukose (druesukker), og fruktose (fruktsukker), begge i konsentrasjon ca. ca. 2-5 g/l, men derimot lite sukrose (mindre enn 1 g/l). Vanligvis er sukrose en vanlig transportform for sukker i planter, men ikke når det gjelder bjerkesaft. Bjerkesaften inneholder noe galaktose, mindre enn 0.1%, og sukkeralkoholet myo-inositol. Myo-inositol kan binde mineralnæring bl.a. fosfat. Man finner også organiske syrer (sitrat, fumarat, succinat) og frie aminosyrer.
Seljefløyte
Seljefløyte blir laget om våren «når sevja stiger». Man finner en rett kvist av selje, 20-80 cm lang, diameter ca. 1-2 cm, og uten sidegreiner og store sideknopper. Skjær til et munnstykke i den tykkeste enden Løsner litt av barken i den tynneste enden av kvisten hvor man starter å vri barken til man hører et knepp og den løsner. Forsetter å vri i trinn ned hele kvisten til barksylinderen er løsnet. Noen ganger kan man banke på barken med knivhåndet. Først skjæres et halvmåneformet lydhull i den først i den tykkeste enden av seljekvisten, ca. 3-5 cm fra munnnstykket før man trekker barksylinderen over den indre vedsylinderen. Barken løsner i det glatte vaskulære kambiet mellom veden og innerbarken med sekundært silvev.
Christian Skredsvig: Gutten med seljefløyten (1899). Maleri fra Dælivann ved utløpet til Dælivannsbekken i Bærum
Eivind Groven (1901-1977), Egil Storbekken (1911-2002) og Steinar Ofsdal har alle bidratt til å gjøre seljefløyta kjent som musikkinstrument.
Kallio et al.:Identification of the sugars and acids in birch sap. J Food Sci 50 (1985) 266.
Litteratur
Wikipedia