Signaturlæren

Gammeldags tro om at plantenes form og utseende skulle gi informasjon til menneskene om helbredende medisinsk bruksområde. Opprinnelse fra Paracelsus(1493-1541), Likt helbreder likt.  Har kun historisk interesse om tidligere tiders tro og myter.

Hjerte-, lever-, lunge- eller nyre-formete blad kunne brukes mot sykdommer angitt av formen, og har også gitt navn som hjerteurt og lungeurt.

Valnøtter som ser ut som en hjerne virket mot hodesykdom .

Messinglav (Xanthoria parietina) mot gulsott.

Alrune (Mandragora officinalis) i søtvierfamilien. Alrune med skudd og røtter formet som et menneske var en dradukke med mytiske og helbredende egenskaper.Størst virkning hadde alrune plukket fra kirkegården ved vfullmåne.

Mandragora. Wikimedia Commens.
Mandragora . Wikimedia Commens

Mandragora fra et 100-talls manuskript. Wikimedia Commens. 

Mandragora fra Wikimedia Commens. 

Blodtopp

Blodtopp (Sanguisorba officinalis) i rosefamilien (Rosaceae), orden Rosales, klad rosider, tenkte man seg kunne virke mot blødninger.

Paracelsus fra tittelsiden til Basilica chymica (1609) skrevet av den tyske kjemikeren, alkymisten og professor i medisin ved Universitetet i Marburg, Hessen Oswald Croll (ca. 1563 –1609). Wikimedia Commens.

Paracelsus fra tittelsiden til Basilica chymica (1609) skrevet av den tyske kjemikeren, alkymisten og professor i medisin ved Universitetet i Marburg, Hessen Oswald Croll (ca. 1563 –1609). Wikimedia Commens.

Basilica chymica (1609) skrevet av Oswald Croll. Wikimedia Commens.

Basilica chymica (1609) skrevet av Oswald Croll. Wikimedia Commens.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 4. apr. 2019 13:26 - Sist endret 5. juni 2025 15:23