Stratifisering

Stratifisering (l. stratum - lag) - Prosess som frø i frøhvile må gjennomgå i et fuktig miljø med lav temperatur for å kunne spire.

Forskjellig fra stratigrafi som er inndeling i lag (strata, l. stratum - lag), lagdeling av vannmasser i sjø eller hav, lagdeling av sedimentære avsetninger (sedimentologi) innen geologi basert på ledefossiler, eller arkeologisk stratigrafi med inndeling av jordlag og kulturlag.   

 

 

Bryting av frøhvile

1) Nettopp ferdig utviklet frø på mange planter vil ikke spire umiddelbart grunnet frøhvile. Denne frøhvilen kan oppheves ved å la frøene ligge fuktig ved lav temperatur i jord, sand eller mose i noen uker til måneder (stratifisering). Den mest effektive temperaturen er ca. 5 oC.)

Lagdeling av vannmasser

 Lagdeling av vannmassene i sjø eller hav. Det er en gradient i lys, temperatur og tetthet i vannet. Temperatur- og tetthetsgradienten kan bli blandet av vind og strømmer og turbulens. Sol, vind og jordrotasjon gir vannbevegelser. Langsgående overflaterotasjoner drevet av vinden kalles konveksjonsceller eller Langmuirceller.

Ferskvann

Det øverste laget som er varmest og har minst tetthet kalles epilimnion (gr. epi - på; limne - innsjø) i innsjøer og epipelagisk (gr. pelagos - hav) i hav. I innsjøer kaldes det kalde bunnvannet med større tetthet for hypolimnion (gr. hypo - under). Hypolimnion kan i noen tilfeller være anoksisk. Mellom epilimnion og hypolimnion i innsjøer ligger det vanligvis et lag (metalimnion, sprangsjikt) hvor det er en stor endring i tetthet og temperatur (termoklin, gr. therme - varme; klinein - bøye av, dreie).

Saltvann

I havet kalles de fire nederste lagene for mesopelagisk (gr. mesos - i midten), bathypelagisk (gr. bathys - dyp), abyssalpelagisk (gr. abyssos - ikke bunnløs) og hadalpelagisk (gr. hades - usett).

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:52 - Sist endret 7. mars 2021 12:48