Amorf

Amorf (gr. a - uten; morphe - form) - Av ubestemt form. Amorft faststoff.

Amorf som et mutert allel som ikke koder for protein. 

Amorfe stoffer

Amorfe faste stoffer er ikke-krystallinske og mangler den ordnete strukturen av atomer man finner i krystaller. Atomstrukturen er mer væskelignende og i en form for ikke-likevekt. Vindusglass befinner seg under glasstransisjonstemperaturen hvor glass kan skifte reversibelt fra en hard from til en flytende struktur ved høyere temperatur, jfr. glassblåsing. Kvarts er krystallinsk silisiumdioksid (SiO2) i en ordnet krystallstruktur med repeterte enheter. Glass er derimot ikke-krystallinsk og amorf SiO2. I amorfe stoffer er det lange kjedeformete molekyler tvinnet i hverandre, som kan minne om kokt spaghetti, men når de avkjøles stivner de gradvis og blir mindre bløte. I gamle glassruter har glasset seget nedover som i en seig masse. 

Generelt brukes betegnelsen «glass» på et amorft stoff, e.g. spin glass. Amorfe legeringer kan bli laget ved rask nedfrysing som opprettholder væskestrukturen fra smelten, eller ved å blande atomer som opprettholder en uordnet tilstand i en amorfisering. 

Amorfe stoffer har ikke et fast smeltepunkt, men har en flytende overgang mellom fast og flytende form for eksempel fast stearin i et stearinlys i en glassfase og flytende stearin i en myknet fase når lyset tennes. 

Amorfe stoffer kan bli brukt som overflatefilm på materialer.

Allotrope stoffer

Allotrope (gr. allos - alle; tropos - måte, form) stoffer kan finnes både i krystallinske og amorfe former. For eksempel allotrope former av karbon ordnet krystallstruktur og tetraederform i diamant hvor alle karbondatomene er bundet sammen med fire bindinger. Grafitt med karbon bundet sammen i heksagonale flate ark. Grafen med ett tynt enkelt heksagonalt flatt ark. Fullerener med karbon i rørstrukturer. Begrepet allotropi ble innført av den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius (1779-1848)

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:06 - Sist endret 8. okt. 2021 16:01