Dansk Botanisk Forening introduserte «De vilde blomsters dag» i 1988. Svenska Botaniska Föreningen og Norsk Botanisk Forening startet 9. juni 2002 henholdsvis «De vilde blommornas dag» og «Villblomstenes dag». Dagen markeres også i Finland, og på Island, Færøyene og Grønland. Nå den tredje søndagen i juni. Grunnet Sars Cov-2 er det begrensninger i feiringen både i 2020 og 2021.
Henrik Wergeland (1808-1845) malt i 1842 av den dansk-svenske maleren Carl Peter Lehmann 1794–1876). Wikimedia Commens.
Blomstertoget og Henrik Wergelands fødselsdag 17.juni
Hvert år skjer det også en annen markering av blomstene i juni. Ingeborg Rifling Hagen, leder av Suttungbevegelsen (navn fra norrøn mytologi: drikker du av skaldedrikken suttungsmjøden blir du klok), fikk 17. juni 1938 på Eidsvoll i gang det første Wergelandsstevnet, som feiring av Wergelands fødselsdag 17. juni.
Henrik Wergeland (1808-1845) skrev mange tekster med tilknytning til botanikk og zoologi (naturhistorie). Her er noen av blomsterskriftene:.
Jan van Huysums Blomsterstykke. Til den, Buketten kom fra.Sneklokkens Roman.Til en Gran, Blomsten. Hasselbusken.Til min Gyldenlak.
Blomster i en terracottavase. Jan van Huysum. Fra Wikimedia Commens.
Jan van Huysums blomsterstykke: en buket fra Henrik Wergeland til Fredrika Bremer (1840).
I denne sammenheng må man også fremheve Ingeborg Rifling Hagen som påpekte hvor viktig det er med litteratur og kunst som motvekt mot destruktiv, primitiv, vulgær og voldsinspirert antisemittisme (jødehat), fascisme og nazisme. Under krigen redigerte hun den illegale avisen Jøssingposten, og satt som fange på Grini og Ullevål sykehus. Ingeborg Refling Hagen og Fredheim, med fortsettelse av Wergelandsdagen (17. junistevnet) på Tangen i Stange. Markert med blomstertog, blomsterprosesjon og 17. juniblomsten laget i kreppapir, alltid i forskjellig form og farge (jfr. malerinnen Birgit Abrahamsen (1879-1961), elev av Harrriet Backer).
Stein skole som eksempel til etterfølgelse for Norsk skole idag. Stein skole på Romerike ("Eventyrskolen") hvor Reidar Aulies vakre maleri av Henrik Wergeland på hesten Veslebrunen og som såmann, dekker hele endeveggen i klasserommet. Ingeborg Refling Hagen (1895-1989) fikk i samarbeid med lærer Erling Elverhøi flere samtidskunstnere (Dagfin Werenskiold, Henrik Sørensen, Harald Dal, Per Teigen, Birgit Abrahamsen) til å utsmykke skolen og klasserommene på Stein skole.
Wergeland og jødesaken
Camilla Collets bror Henrik Wergeland arbeidet aktivt for å fjerne setningen i Grunnloven § 2 som forbød jøder adgang til Riket. Wergeland skrev i 1839 et t forslag til grunnlovsforandring i som ble lagt fram i Stortinget med hjelp av rektor Hans Holmboe ved Bergen katedralskole som var stortingsrepresentant i årene 1833–1864. Jødesagen i det norske storthing ((1842). Wergeland krev diktsamlingen Jøden, ni blomstrende Torneqviste (1842) , Jødinden, elleve blomstrende tornekvist (1844).
Forbudet mot jøder ble opphevet i 1851, munkeordener i 1897 og jesuitter i 1956.
På Jødenes minnesmerke på Wergelands grav står inskripsjonen:Henrik Wergeland, den utrættelige kæmper for menneskets og borgernes frihed og ret. På baksiden: Taknemmelige jøder udenfor norriges grændser reiste ham dette minde MDCCCXLVII (1847)
Litteratur
Wikipedia