Camilla Collett (1813-1895) skrev romanen Amtmandens Døtre, utgitt i to bind, 1854-1856. Amtmannsdatteren Sofie som ser at to av hennes søstre har blitt gift med menn de ikke elsket og det skal ikke skje med henne, Den tredje søsteren blir gift med en hun tror hun elsker, men ender likevel i et ulykkelig ekteskap. Konvensjoner og oppdragelse gjorde det umulig for jenter å gifte seg med dem de elskett. Camilla Collett ble gift med Peter Jonas Collett og en av sønnene var zoologen Robert Collett (1842–1913).
Camilla Collett (1813-1895) malt av den norske maleren Johan Gørbitz (1782–1853). Wikimedia Commons.
Aasta Hansteen (1824-1908) var maler, forfatter og kvinnesaksforkjemper og utgav i 1878 på eget forlag Kvinden, skabt i Guds Billede, med kritikk av den mannsdominerte treenighetslæren hvor guds vesen ble definert som faderen, sønnen og den hellige ånd. Hvor var kvinnen? Det var kritikk av samfunnets og kirkens behandling av kvinner. Asta Hansteen ble karikert, latterliggjort, kritisert og mobbet av samfunnets menn. Kvinner som gikk alene på gaten ble trakassert.
Aasta Hansteen, selvportrett,1844. Wikimedia Commons.
Prostitusjon var utbredt og fra1840 til 1880-tallet var det flere offentlig godkjente bordeller i Kristiania kontrollert av politiembedsmenn. Hans Jæger beskrev dobbeltmoralen i Fra Kristiania-Bohêmen, som ble utgitt i 1885 og øyeblikkelig beslaglagt.
Christian Krohg malte i 1885–1887 Albertine i politilægens venteværelse og skrev romanen Albertine (1886) som ble forbudt dagen etter utgivelsen.
Flere norske forfattere skrev om hvor dårlig kvinner ble behandlet av menn i samfunnet og den urimelige oppførselen til flere representanter fra embedsmannstanen. Alexander Kielland med romanen Arbeidsfolk i 1881, Arne Garborgs Mannfolk i 1886, Amalie Skram med firebindsverket om Hellemyrsfolket: Sjur Gabriel 1887, To venner 1888, S.G. Myre,1890 og Afkom 1898 og Sigrid Undset med Jenny i 1911 var omstridt. Kvinner kunne vanligvis ikke forsørge seg selv, og målet til mødrene var å få giftet bort døtrene. Litt som beskrevet i Jane Austens roman Stolthet og fordom (1796) om manerer og selskaper i aristokratiet med kvinner som tanketom staffasje. Teaterstykket Tante Ulrikke skrevet av Gunnar Heiberg i 1884 om den den radikale tante Ulrikke som talte om rettferdighet og sosial frigjøring hadde Aasta Hansteen som protagonist. Sigrid Undset var katolikk og kom på kant med kvinnesaksbevegelsen.
I 1882 ble lov om kvinners adgang til examen artium og philosophicum vedtatt, og det ble mulig for kvinner å kvalifisere seg til universitetsstudier. Samme året tok Cecilie Thoresen examen artium og ble så immatrikulert ved Det Kongelige Fredriks Universitet som Norges første kvinnelige student.
Ved kommunevalget i 1901 fikk kvinner over 25 år med skattbar inntekt (>300 kroner på landet eller >400 kroner i byen) stemmerett. Stemmerett for kvinner var innført i New Zealand i 1893, Australia i 1902 og Finland i 1906.
Katti Anker Møller(1868-1945) videreførte kvinnesaken. Hun bido til å få gjennomført De Castberske barnelover i 1915. og fikk i 1924 åpnet Mødrehygienekontor i Kristiania som arbidet for prevensjoan i forebygging av uønsket svangerskap.
I I907 oppfordret Fredrikke Qvam alle kvinner til å arbeide for stemmeretten. Forslaget om inntektsbegrenset stemmerett for kvinner ble vedatt av Stortinget i 1907 og flere kvinner fikk stemmerett ved stortingsvalget i 1909. Motstanderne av kvinnelig stemmerett argumentere med: Kvinner ville la seg lede av medlidenhet med de fattige og stemme for bevilgninger til alle slags sosiale formål uten å tenke på hvor pengene skulle komme fra.
I 1901 ble skolebestyrer Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre og Høyre, første kvinnelige representant på Stortinget. Allmenn stemmerett for kvinner ble innført i 1913.
Ingrid Bjerkås ble i 1961 ordinert som Norges første kvinnelige prest, og hun ble samme år utnevnt som sogneprest i Berg og Torsken.
Den internasjonale kvinnedagen er 8. mars, men det virker som det blant enkelte sekulære norske kvinner er liten solidaritet med kvinner under religionens åk og kamp for kvinners rett til å bestemme over eget liv og kropp. Suffragettene var en radikal kvinnebevegelse som etter langvarig kamp fikk innført i 1928 alminnelig stemmerett for kvinner i i Storbritannia. Millicent Garrett Fawcett ( 1847-1929) var en av lederskikkelse i suffigertbevegelsen.
Marie Curie - kvinner kan
Marie-Curie fra et i ettertid kolorert bilde tatt av den østerrikske fotografen Ferdinand Schmutzer (1870-1928). Wikimedia Commons.
Marie Skłodowska (1867-1934) født i Warszawa i Polen under russisk herredømme. Seinere gift med Pierre Curie i 1895 og tok navnet Marie Curie. De fikk to døtre Irène og Ève. Pierre Curie døde i en tragisk trafikkulykke i Paris. Irène Joliot-Curie (1897- 1956) ble fysiker og kjemiker og fikk nobelprisen i kjemi 1935 sammen med ektemannen Frédéric Joliot-Curie for indusert radioaktivitet «i anerkjennelse for deres syntese av nye radioaktive grunnstoffer».
Yngstedatteren Ève Curie (1904-2007) ble en anerkjent journalist og skribent.
Marie Sklodowska og hennes eldre søster lovet å hjelpe hverandre med å komme til Paris for å studere. Marie arbeidet i tre år som guvernante og hjalp søsteren Bronia slik at hun kunne studere medisin ved Sorbonne-universitetet. Seinere får Marie økonomiske hjelp fra søsteren til Paris-reisen, der hun først går på Collège Sévigné og senere studerer matematikk og fysikk ved Sorbonne. Studiene ble avbrutt av første verdenskrig hvor Marie Curie arbeidet med mobilt røntgenutstyr brukt på skadde soldater.
Marie Curie var den første kvinnelige nobelprisvinner innen naturvitenskap og den første som har fått Nobelprisen to ganger. Nobelprisen i fysikk 1903 sammen med Pierre Curie og Henri Becquerel. Ekteparet Curie «som en anerkjennelse for den ekstraordinære tjenesten de har utført gjennom sin felles forskning på strålingsfenomenene oppdaget av professor Henri Becquerel». Nobelprisen i kjemi 1911 «som en anerkjennelse for hennes innsats for kjemiens utvikling ved oppdagelsen av grunnstoffene radium og polonium, ved isoleringen av radium og studiet av dette bemerkelsesverdige grunnstoffets natur og forbindelser». Hun ble den første kvinnelige professor i fysikk ved Sorbonne. Strålingen fra radium isolert fra bekblende er noe helt nytt. Radium lyste grønnfarget i mørke, og var noe helt annet enn røntgenstråling.
Barbara McClintock (1902-1992). Wikimedia Commons.
Barbara McClintock (1902-1992) var den andre kvinnen som fikk nobelprisen innen naturvitenskap alene, i Fysiologi eller medisin i 1983 «for hennes oppdagelse av mobile genetiske elementer», transposoner.
Lise Meitner foreleser i 1946 ved Catholic University, Washington, D.C. Wikimedia Commons.
Kjernefysiker Lise Meitner (1878-1968) som oppdaget grunnstoffet protaktinium og forstod konsekvensene av spaltingen av uran med sakte nøytroner. Meitner hadde jødisk opphav med alle de konsekvensene det medførte. Grunnstoffet meitnerium (Mt) atomnummer 109 er oppkalt etter henne.
Det er forbausende lite protester mot hvordan mange muslimske land behandler kvinner og jenter.
Litteratur
Wikipedia