Røntgenstråler

Røntgenstråler (eng. X-rays) er kortbølget elektromagnetisk stråling med bølgelengde 0.01-10 nanometer, tilsvarende 3·1016 herz (Hz) til  3·1019 Hz med energi 100 elektronvolt (eV) til 100 keV, oppdaget i1895 av den tyske fysikeren   Wilhelm Conrad Röntgen (1845-1923) ved universitetet i Würzburg. Røntgenstråler ioniserende stråling og kan bryte bindinger i molekyler og kan således virke mutagent og bidra til kreft.  Røntgenstråler blir brukt i medisinsk diagnostikk (CT (computertomografi), skjelett, tenner, indre organer) og i industri for å undersøke sveiseskjøter og metallkonstruksjoner.

Röntgen  startet studier av elektrisitet og katodestråler fra Crookes katodestålerør,  navn etter den engelske kjemikeren William Crookes 1832 -1919). Et rør med vakum og hvor det blir  sendt ut elektroner fra en katode som treffer en metallplate. Når hastigheten til elektronene bremses ned blir energien frigitt som røntgenstråling.  

 En plate med barium platinacyanid ga luminiscens ved utladning av katoderøret. Ved å legge hånden mellom platen og røret kunne man se knoklene i hendene.

Röntgen fikk nobelprisen i fysikk i 1901 « som en anerkjennelse for de ekstraordinære tjenestene han har utført ved oppdagelsen av de bemerkelsesverdige strålene som senere ble oppkalt etter ham.»

Fordi røntgenstråler virker ioniserende blir de brukt i helsevesenet bare der det er nødvendig. Moderne røntgenutstyr opererer med  lave stråledoser. Imidlertid er man i fertil alder og tenker å få barn kan man hos tannlegen få en blykrage rundt halsen og et blyforkle over gonadene når man tar røntgenbilder.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 28. juli 2025 10:38 - Sist endret 24. aug. 2025 07:28