Insektskader på planter

Sugende, stikkende og bladspisende insekter kan gi flere skader på planter innen land- og hagebruk, stueplanter og på naturlig vegetasjon.  Sugende insekter kan også bidra til å spre plantevirus. 

Det kan være sykliske svingninger i insektskader på planter. Angrep på ask av askebladveps økt sterkt  i 1997, med snauspiste trær som resultat. Insektet er på størrelse med en liten flue og overvintrer i jorda. I mai-juni legges egg og disse klekkes like etter at løvet er sprunget ut. Larvene som er 2 - 3 cm lange og snauspiser treet på kort tid. Ledningsvevet unngår å bli spist.  Ospeminermøll som spiser opp mesofyllet i bladene danner miner og gir ospetrærne et sølvaktig utseende og de siste årene har angrepene vært betydelig. Furubarveps ga furua store skader for noen år tilbake. Heggespinnermøll vil år om annet snauspise hegg og dekke den med sitt nett. Enkelte år blir fjellbjørk snauspist av fjellbjørkemåler (Epirrita autumnata). Liten frostmåler (Operopthera brumata) gir skade på bjerk og epletrær.  Bladlus, viklere og andre insekter gir stor skade på nyttevekster.

 Galler på blader skyldes midd, mygg eller veps. Granbarkbiller, furubarveps, trips, spinmidd, gulrotflue, kålflue, bladlus er bare noen få eksempler på skadeinsekter. 

I 1861 ble vindruer (Vitis vinifera) i Europa angrepet av rotlus (Pylloxera) som spiste på røttene til vin, og i Frankrike kollapset vinstokkene i 1880. Nå er europeisk vinstokker  podet på rotlusresistente grunnstammer av den amerikanske vin  Vitis labrusca.

Tilbake til hovedside

Publisert 17. feb. 2019 13:30 - Sist endret 17. feb. 2019 13:30