Ideell løsning - Når vi har en ideell
løsning med stoffet A løst i B skal alle tiltrekningskreftene
mellom A - A, A - B, og B - B være like, slik at alle molekyler får
en fullstendig tilfeldig fordeling og løsningen blir helt homogen.
Derfor blir virkelige løsninger ikke ideelle, spesielt når
konsentrasjonen av stoff øker og man får mer konsentrerte
løsninger. Løsninger som inneholder ioner avviker fra ideelle
løsninger ved lavere konsentrasjoner enn ikke-elektrolytter. Dette
skyldes alle frastøtnings- og tiltrekningsreaksjonene som ionene
inngår i. Konsentrasjon blir derfor et upresist begrep i
termodynamiske betraktninger av løsninger og aktivitet brukes
istedet. Aktiviteten (a) henger sammen med konsentrasjon (c) i form av en
aktivitetskoeffisient (g)
Ioner er omgitt av en hydratiseringsskall med vannmolekyler hvor
vannmolekylene som ligger nærmest kjernen på atomet bindes sterkest
med ion-dipolbindinger. Hydratiseringsskallene er ikke permanente idet
vannmolekylene hele tiden bytter plass med de i omkringliggende.
