Plasma

Plasma (gr. plasma - form) - Kortform for cytoplasma og protoplama. I biologi er plasma i blod den proteinrike strågule blodvæsken som inneholder røde og hvite blodceller.  

Plasma er den fjerde avaggregattilstandene eller fasetilstandene sammen med gass flytende og fast form. Plasma oppstår når gass blir kraftig oppvarmet og ionisert og inneholder frie elektroner og protoner.

Plasma er en god elektrisk leder og blir påvirket av elektromagnetiske felt  Sendes elektrisk strøm gjennom plasma så induseres magnetiske felt og Birkelandstrømmer. Plasma blir laget ved lyn, nordlys fra solstormer, og i ionosfæren.

Det nederlandske ikrobrikkefirmaet ASML bruker tinnplasma varmet opp til 20000oC i vakuum for å legge på ultratynne lag med tinn på silisium  kombinert med datastyrt IV-litografi som printer ut brikker som er 7 nm eller 14 nm tykke mikrobrikker med tilhørende tilkoblinger. En mikrobrikke (mikrochips) kan inneholde flere milliarder transistorer.   

I at atomabsorbsjonsspektrofotometer atomiseres grunnstoffer i periodesystemet til plasma i en gassflamme med acetylen (2300oC) eller acetylen-lystgass (2700oC) og mengden lys som sendes ut fra lamper spesifikke for hvert grunnstoff gir et mål på stoffmengde. 

Alternativt Induktivt koblet plasmaspektrometri (ICP) hvor grunnstoffene blir atomisert og ionisert ved oppvarming til 4000-10000oC i en magnetisk spole brukt i elementanalyse. 

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:42 - Sist endret 28. apr. 2025 10:51