Dipolmoment

er mål på elektrisk polaritet som skyldes ujevn fordeling av ladninger i et molekyl (molekylært dipolmoment), en pol med netto positiv ladning og en pol med netto negativ ladning.

Måleenhet for elektrisk dipol er coulomb meter (C m) eller debye (D), 1D= 1∙1018 statcoulomb centimeter (statC cm).  Man kan også angi polariteten på en kjemisk binding (bindingsdipolmoment).

Et magnetisk dipolmoment er et mål på magnetisk polaritet i et molekyl eller system. Kjernemagnetisk moment er det magnetiske momentet til en atomkjerne. På samme vis kan et elektron ha et magnetisk moment.

En dipol har polaritet. En dipol kan uttrykkes i form av en vektor med både størrelse og retning i tre retning, molekyler har tredimensjonal form.

Karbondioksid (O=C=O) er et lineært molekyl og begge C-O bindingene har polaritet, men CO2-molekylet har allikevel ikke et netto dipolmoment siden de to polaritetene opphever hverandre.

Vannmolekylet (H2O) har derimot ladningsseparasjon og et netto dipolmoment. Oksygen er elektronegativ og trekker på elektronene i bindingen til de to hydrogen (H) som får positiv ladning. Ammoniakk (NH3) har et netto dipolmoment. I molekyler formet som tetraeder, oktaeder, eller en plan flate kan bindingsdipoler kansellere hverandre og gi netto dipolmoment lik null. 

Begrepet polaritet kan i tillegg ti elektriske ladninger henspille på polaritet , polar i form av celle eller organisme (morfologi), eller fysiologi, altså en form for assymmetri. 

Tilbake til hovedside

Publisert 25. apr. 2021 12:21 - Sist endret 25. apr. 2021 12:25