Måleenhet for elektrisk dipol er coulomb meter (C m) eller debye (D), 1D= 1∙1018 statcoulomb centimeter (statC cm). Man kan også angi polariteten på en kjemisk binding (bindingsdipolmoment).
Et magnetisk dipolmoment er et mål på magnetisk polaritet i et molekyl eller system. Kjernemagnetisk moment er det magnetiske momentet til en atomkjerne. På samme vis kan et elektron ha et magnetisk moment.
En dipol har polaritet. En dipol kan uttrykkes i form av en vektor med både størrelse og retning i tre retning, molekyler har tredimensjonal form.
Karbondioksid (O=C=O) er et lineært molekyl og begge C-O bindingene har polaritet, men CO2-molekylet har allikevel ikke et netto dipolmoment siden de to polaritetene opphever hverandre.
Vannmolekylet (H2O) har derimot ladningsseparasjon og et netto dipolmoment. Oksygen er elektronegativ og trekker på elektronene i bindingen til de to hydrogen (H) som får positiv ladning. Ammoniakk (NH3) har et netto dipolmoment. I molekyler formet som tetraeder, oktaeder, eller en plan flate kan bindingsdipoler kansellere hverandre og gi netto dipolmoment lik null.
Begrepet polaritet kan i tillegg ti elektriske ladninger henspille på polaritet , polar i form av celle eller organisme (morfologi), eller fysiologi, altså en form for assymmetri.