Dinitrogenoksider

Nitrogenoksider bestående av to nitrogenatomer bundet til et varierende antall oksygenatomer. Omfatter dinitrogen(0,II)oksid (N2O), også kalt lystgass, dinitrogen(III)trioksid (N2O3), dinitrogen(IV)tetroksid (N2O4), dinitrogen(V)pentoksid (N2O5). Dinitrogenoksid (lystgass) blir brukt til smertelindring, og er en viktig drivhusgass som bidrar til klimaendring. Lystgass blir også anvendtsom rusmiddel med mulige helseskader i form av hypoksis og nerveskader. 

Lystgass

Lystgass (N2O) er en fargeløs gass med litt søtlig metalllukt og virker som en kraftig og langlivet drivhusgass. Små mengder lystgass i blanding med luft blir brukt  ved inhalering i anestesi,  avslapning (psykosedativ) og til smerteredusering (analgetisk) på sykehus bl.a. ved fødsler. Effekten av lysgass reverserer og forsvinner rnår tilførselen av N2O stopper. 

Misbruk av lysgass fra gasspatroner med tilhørende helseskader på ungdom, samt lustgass som en kraftig drivhusgass, så burde bruken vært stoppet.  

Lystgass N=N+=O--N≡N+-O har kritisk punkt er 36.5oC og 72.6 bar og kondenseres lett, og virker oksiderende. Er lite løselig i vann. N2O blir  brukt som oksidant i rakettdrivstoff. Blir brukt som drivgass i aerosolspraybokser (E942), i spraybokser og for laging av kremfløte. N2O til dette bruk finnes i små gassampuller (dispenserpatroner). Blir brukt som pakkegass i gasstette forpakniner.  Disse blir desverre også brukt som narkotika. Den fysiologiske effekten av N2O skjer via   NMDA-glutamatreseptor (N-metyl-D-aspartat)  antagonist, (ikke-kompetitiv hemmer). Kan hemme eksitatorisk nerveimpulsoverføring via nevrotransmittoren glutamat, også påvirket av GABA, med effekter på kaliumkanaler og opioiderge nevroner Kan muligens også influere signalveier for nitrogenmonoksid (NO).

Ved oppvarming til ca. 300oC spaltes N2O til N2 og O2 som gir økt mengde oksygen i en forbrenningsreaksjon.

Kjemikeren Sir Humphry Davy kalte N2O for «lattergass».

Lystgass (N2O) er en kraftig klimagass

Lystgass virker som en kraftig drivhusgass, nå i konsentrasjon ca. 330 ppb, stadig stigende,  som bidrar til drivhuseffekt og oppvarming av atmosfæren. Landbruksjord er en av utslippskildene. 

Lystgass bli dannet mikrobielt fra nitrat ved ufullstendig denitrifikasjon, og i landbruket er det økte tilførsler av lystgass fra  nitrat i kunstgjødsel og fra oksidering av nitrogenoksider i atmosfæren.  Lystgass er et biprodukt i Ostwaldprosessen anvendt i gjødselindustrien hvor man oksiderer  ammoniakk (NH3)til salpetersyre (HNO3),  og tidligere ble det sluppet ut store mengder N2O. 

Tilbake til hovedside

Publisert 21. des. 2021 12:24 - Sist endret 27. feb. 2023 10:13