Dunning-Krugereffekt

Dunning-Krugereffekt er hvor personer som mangler kompetanse, kunnskap, innsikt og ferdighet i et fagområde har en tendens til å overvurdere sin egen kompetanse og evner om temaet.Lite kunnskap om et fagområde kan føre til skråsikkerhet. Også motsatt, hvor en person med stor faglig kunnskap og innsikt i et fagområde har en tendens til å undervurdere sin egen kunnskap og kompetanse. Hvor reell effekten er er omdiskuter, og handler om at man generelt bør ha et realistisk selvkritisk forhold til et saksområde hvor man kan være feilinformert eller uinformert. Det er også mulig at en ekspert på et fagområde kan overvurdere egne evner og ferdigheter og lage en luftspeiling. Navn etter de ameriaknske sosialpsykologene David Dunning og Justin Kruger som beskrev effekten i 1999.

falske nyheter, men vil ikke erkjenne at de kanskje mangler kunnskap som trengs for å komme fram til en slik konklusjon. Det er også noen selvsikre som mener å kunne avsløre vitenskapens og myndighetenes informasjon som desinformasjon. For eksempel om vaksine eller klimaendringer, og de er henholdsvis vaksinemotstandere og klimafornektere.

«Åtte av ti bilførere mener de er bedre enn gjennomsnittet til å kjøre bil».

Litteratur

Kruger JM & Dunning, D: Unskilled and unaware of it: How difficulties in recognizing one’s own incompetence lead to inflated self-assessments. Journal of Personality and Social Psychology, 77(12) (1999) 1121-1134.

Lyons BA, Montgomery JM, Guess AM et al.: Overconfidence in news judgments is associated with false news susceptibility. Proc. Nat. Acad. Sci., 118(23) (2021) e2019527118.

Motta M, Callaghan T. & Sylvester S: Knowing less but presuming more: Dunning-Kruger effects and the endorsement of anti-vaccine policy attitudes. Social Science & Medicine, 211(C) (2018) 274-281.

Tilbake til hovedside

Publisert 15. apr. 2023 09:43 - Sist endret 15. apr. 2023 09:44