Desinfeksjon

Desinfeksjonsmidler (desinfiseringsmidler) blir brukt til å desinfisere hender eller andre kroppsoverflater, luft eller rom (husdyrrom, operasjonssal).

Desinfeksjonsmidler også kalt desinfiseringsmidler er biocider anvendt til desinfisering overflater, utstyr og inventar. Sterilisering er en fullstendig fjerning av alle mikroorganismer og deres sporer.  Endosporer laget ved sporulering i bakterier som aerobe Bacillus og anaerobe Clostridium er meget varme- og kjemikalie-resistente. Veggen i endosporene inneholder dipikolinsyre (pyridin-2,6-dikarboksylsyre) hvor   saltet dipikolinat er bundet til kalsium og beskytter sporene og DNA mot varmedenaturering.  

Kjemisk desinfeksjon

Alkohol (desinfeksjonssprit med 70% etanol eller isopropylalkohol)  til desinfeksjon av hender, hud eller overflater. Kjemiske desinfeksjoner er generelt giftige. Det er en egen Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler. Etanol er bare virksom mot virus som har en lipidkappe. Det har vist seg at vask med såpe og varmt vann i mange tilfeller er mer virksomt enn etanol. Etanol fjerner dessuten lipider i huden og gir uttørking av huden som gir grunnlag for eksem og infeksjoner. 

Jodtinktur

Jodtinktur er en 2% løsning Jod (I₂) og kaliumjodid (KI) i etanol brukt til desinfisering av hud. Tilsetning av kaliumjodid er nødvendig for at tungtløselig jod skal løse seg. Jod-kaliumjodid løsning i vann blir brukt til å påvise stivelse og gir en blå farge med amylose i stivelse, og mer rød farge med amylopektin. Jod fordamper og kommer ut i luften, og utstrakt brukt kan gi forgiftninger.

Klorin

Klorin brukt til desinfisering og bleking inneholder natriumhypokloritt brukt som rengjøringsmiddel løst løst i 5% lut ieller i form kalsium-saltet av hypokloritt (ClO^-) i svømmebassenklorin. Hypkloritt  gir korrodering av aluminium og galvanisert jern, unntatt høykvalitetsstål. Hypokloritt blir laget i reaksjonen med klorgass (Cl₂) og  natronlut (NaOH)

Cl₂ + 2NaOH → NaCl + NaClO + H₂O

Cl₂ + H₂O ⇌ ClO^- + Cl^-  + 2H⁺

Lut flytter denne reaksjonen mot høyre.

Salmiakk

Salmiakk er ammoniumklorid (NH₄Cl) hvor ammonium (NH₄⁺) inngår i en pH-likevekt med ammoniakk (NH₃) i vann.  Man må ikke blande klorin og salmiakk. Den høye pH i luten i klorin forflytter likevekten mot ammoniakk som fordamper og kommer ut i luften, og i tillegg blir det dannet giftig monokloramin (NH₂Cl):

NH₃ + ClO- → NH2Cl + OH-

Deretter dikloramin (NHCl₂):

NH2Cl + ClO^- → NH₂Cl₂ + OH^-

Og sluttreaksjon nitrogentriklorid (NCl₃)

NH₂Cl₂ + ClO^- → NCl₃ + OH^-

Hydrogenperoksid (H₂O₂), >11^oC den gulgrønne gassen klordioksid (ClO₂), pereddiksyre og kaliumpersulfat (K₂S₂O₈)er eksempel på oksidative desinfeksjonermidler. Klordioksid har et uparret valenselektron (stabilisert som O=Cl∙∙∙O og O∙∙∙Cl=O)  og er således et paramagnetisk radikal.

Pereddiksyre (CH₃CO₃H) er en klar korroderende væske med lukt av eddik. Pereddiksyre blir produsert industrielt ved autooksidasjon av acetaldehyd (CH₃CHO):

CH₃CHO + O₂ → CH₃COO₃H

Termisk desinfeksjon

Termisk desinfeksjon skjer ved oppvarming i en dampautoklav. Dampsterilisering i en autoklav ved 120^oC kombinert med vanndamp gir effektiv desinfeksjon av løsninger og vekstmedier hvis brukt tilstrekkelig lenge. Mange materialer og stoffer tåler imidlertid ikke høy temperatur og membranfiltrering kan være et alternativ. Membranfiltrering er en sterilisering brukt til å fjerne bakterier fra termolabile væsker filter med porer 0.22 mikrometer

  Tørr varmesterilisering (tørrsterilisering)blir anvendt for materialer som ikke tåler fuktighet (skjæreinstrumenter, pudder, oljeprodukter). Tørr varm luft 160^oC i en time, men det tar tid innen tørr varme tenger inn i stoff og objekter. Fordelen med varmebehandling er at metoden ikke er giftig. Varmen gir oksidasjon av cellebestanddeler.

Termisk desinfeksjon av tøy med strykejern 190^oC eller tørking ved 90-100 ^oC i mer enn ett kvarter.  Vask med såpe/detergent og vann med temperatur >71^oC. Glasskulesterilisering med glasskuler diameter ca. 1 mm sammen med oppvarming til 217-232 ^oC. Fordampet 30-35% hydrogenperoksid (H₂O₂) i vanndampfase i lukket pååvar,et kammer.

UV-desinfeksjon

Ultrafiolett stråling UV-C med bølgelengde 200-280 nm (nanometer) trenger inn i bakteriene og lager thymin-dimere  som ødelegger replikasjon av DNA. Kvikksølvlamper med bølgelengde 254 nanometer (nm) eller lamper med 222 nm blir vanligvis brukt. Man må være oppmerk som UV-C gir opphav til ozon i luften. Ozon har karakteristisk luft kan skader luftveier og overflater som kan bli oksidert. Selv om UV-B blir absorbert av DNA dreper den ikke effektivt bakterier. En kvikksølvlampe har spektrallinjer ved bølgelengde 223nm, 248nm, 254nm, 265nm, 275nm, 289nm, 302nm, 313nm, 334nm, 365nm, 405nm, 436nm, 546nm og 578nm. Med en monokromator kan man velge ut enkelte spektrallinjer. Ultrafiolett stråling gir øyeskader og vernebriller er nødvendig.

Mikrobølge-desinfeksjon

Mikrobølger brukt til desinfisering av tannlegeinstrumenter kontaktlinser, melk og urinkateter, men blir bare brukt på produkter som ikke smelter. Mikrobølger er radiofrekvensbølger e.g.  mikrobølgeovn 2.45 GHz (2450 MHz). Mikrobølge lage friksjon mellom vannmolekylene og vibrasjoner generert fra varme.  Mikrobølgeovn kan blir brukt til desinfisering av vekstmedier. Ikke alle mikrobølgeovner av hjemmetypen sprer mikrobølgene ujevnt og det kan være arealer som ikke treffes. Grunnen til den roterende platen i mikrobølgeovn er den lange bølgelengden e.g. 10 cm som gjør at det kan bli interferens som gir punkter upåvirket av mikrobølgene.  Mikrobølgekar som kan fylles med væske brukt til desinfisering av instrumenter.

Gammastråling radioaktive isotoper

Sterilisering med ioniserende gammastråling fra kobolt-60 blir brukt til å sterilisere plastmaterialer brukt i laboratorier e.g. petriskåler og pipettespisser i lukkete plastposer eller beholdere. Gammastråling blir også anvendt for å desinfisere importerte krydder og urter for å drepe tarmpatogene bakterier (Salmonella sp. og Escherichia coli). Gammastråling gir frie radikaler e.g. hydroksylradikalet (OH∙), enkelttråd- eller dobbelttrådbrudd i DNA.

Krydder er deler av eller hele planter brukt for å gi smak, lukt eller farge til næringsmidler.  For eksempelloppmalt paprika (bærfrukt), svart eller hvit pepper (steinfrukt), kardemomme (tørkete kapsler), blomsterknopper (kapers, kryddernellik), bark (kanel), frø (karve), blad (gressløk, basilikum, timian), røtter, rhizomer og jordstengler (gurkemeie, ingefær, pepperrot). Salt (NaCl) er ikke et krydder.

Desinfeksjon av drikkevann

Desinfeksjon av drikkevann med ultrafiolett stråling (UV), ozon, klor, klordioksid eller kloraminering med kloramin. Blir brukt for drepe sykdomsfremkallende parasitter (Giardia, Cryptosporidium),  bakterier (Salmonella, Campylobakter, og virus (norovirus). Klorinert vann har spesiell smak og lukt klor kan gi skadelig produkter i drikkevannet som haloeddiksyre og trihalometan. Klor <4 mg/L (400 ppm) antas å ikke representere helsefare. Klor og klaramin er giftig for organismer i vann. Kloramin blir laget fra ammoniakk og klor. I tillegg til å gi lungeskader kan ozon danne aldehyder og hydrogenperoksid .

Tilbake til hovedside