Fåbørsteormer

Fåbørsteormer er hermafroditter med kryssbefruktning. Ingen ytre spermoverføring og eggene blir befruktet i hunnen eller i en eggkokong.  Mangler utvekster som palper og cirrer, men noen i vann kan ha gjeller. Enkle øyne finnes og berøringsfølsomme organer. Kroppsvedheng (parapodier) bare med børstebunter. Hermafroditter med gonader på enkelte av segmentene. Slimring ( clitellum, l. clitellae- pakksal) med kjertler holde dyr sammen ved parring (kopulering) og danner eggkokong som omgis av beskyttende lag med kitin. Sperm fra porer i noen segmenter til spermreceptakler på andre ledd hos mottakeren. Direkte utvikling. Noen har ukjønnet formering. Delt i familier basert på børstene og kjønnsorganer. Ovarier og testikler på få ledd. Belteformet clitellum som skiller ut slim. Holder et par individer sammen ved parringen og denner eggkapsler omkring eggene. Slekter Chaetopterus; Nephtys; Phylloduce.

Orden Fåbørstede leddormer/fåbørsteormer (Oligochaeta)

(gr. oligos - få; chaite - hår)

Fåbørsteormer (oligochaeter) lever i fuktig jord eller ferskvann. Har børster (setae), men mangler parapodier og velutviklet hode. Oligochater som lever i vann skiller ut ammonium og terrestre former skiller ut urea. Oligochaeter i ferskvann er bevegelige med velutviklete sanseorganer. De lever bentisk hvor de kryper på bunnen eller kan grave seg ned i mudder. Er hermafroditter. Akvatiske oligochaeter er viktig mat for fisk.

Familien Meitemark (Haplotaxidae) (eng. earthworms)

Meitemark lever av vegetasjon og annet organisk materiale i jorda. Hvert segment har 4 par kitinholdige børster (seta) som kommer ut gjennom porer i kutikula. Når meitemarken beveger seg peristaltisk, graver eller fester seg i jorda virker seta som forankring. Har hudmuskelsekk med et ytre lag med sirkulære muskler og et indre lag med longitudinelle muskler. Overflaten er dekket av tynn gjennomsiktig kutikula skilt ut fra epidermis, som også skiller ut slim. Clitellum med merkesvulster.  Fordøyelse og næringsopptak skjer i tynntarmen som er foldet på ryggsiden som en tyflosole (gr. typhos - blind; solen - kanal) for å øke overflaten. Tyflosole og tynntarmen er omgitt av kloragenvev (gr. chloros - sandgul; genos - skape) som er utviklet fra peritoneum, og hvor det lages fett og glykogen. Fettceller (eleocyter, gr. elaion - olje; kytos - hul blære) flyter i coelomvæsken. I fordøyelsessystemet er det en tynnvegget kro for matlagring og en tykkvegget tyggemage hvor maten males av sandkorn.

     Meitemark har lukket blodkarsystem med fem par med forbindelseskar mellom rygg- og bukkar (aortabuer) utviklet som hjerter. Ryggåren ligger plassert dorsalt over fordøyelseskanalen samler blod fra blodkarene i segmentene, trekker seg sammen og pumper blodet forover. Ved spiserøret er det fem par med blodkar som overfører blod fra dorsalrøret til ventrablodlrøret som virker som aorta og bringer blod bakover i marken.  Gassutvekling skjer gjennom den fuktige huden. Blodet inneholder hemoglobin og amøbocyter. Sirkulasjon kan også skje i coelomvæsken.

   Sekresjon via parvise  metanefridier repetert i alle ledd unntatt de første tre og det siste. Avfall fra coelom føres vha. av cilier inn i en cilietrakt kalt nefrostom (nefrostom, gr. nephros - nyre; stoma - munn). Flere løkker med økende størrelser danner nefridekanalen fram til en nefridiepore med åpning mot utsiden. Meitemark skiller ut både ammonium og urea fra kloragogenceller (gr. chloros - sandgul; genos - herkomst). Gassutveksling gjennom huden. Ved mye nedbør kommer meitemarken opp av jorda, muligens pga. mangel på oksygen.

  Sentralnervesystemet har et par cerebralganglier (hjerne) i hodet, hvorfra det rundt svelget går konnektiver med nervesom forbinder cerebralganglier med det første paret med ganglier i den ventrale nervestrengen. Neurosekretoriske celler i hjernen og ganglier skiller ut neurohormoner. Den sentrale nervestrengen inneholder en median stor nervefiber og en lateral nervefiber på hver side, og danner en enkel refleksbue som brukes i fluktrespons. Sensoriske neuroner går ut i epidermis.  Impulsene går raskere gjennom store nervefibre som gjør at alle segmentene kan trekke seg sammen samtidig i en fluktrespons. Meitemark mangler øyne, men har fotoreseptorer i epidermis. Meitemark er positivt fototaksiske til svakt lys, men negativt fototaksiske til sterkt lys. Ved vanlig bevegelse følger refleksbuene etter hverandre og strekking av ett ledd etterfølges av strekking av neste ledd.

   Meitmark er monoike (hermafroditter). To par testikler er ventralt plassert i segment 10 og 11 med sædblærer i segment 9-12. Et par ovarier plassert i segment 13. Kopuleringen skjer ved at to marker legger seg mot hverandre på ventralsiden. Overflatene limes mot hverandre med slim fra klitellum, en tykk ring på epidermis.  Sperm byttes mellom de to individene. Det er to par lommer  (receptacula seminis) hvor sæd lagres til eggleggingen. Egg kommer fra et par ovarier inn i coelomhulrommet hvor de blir fanget opp av cilierte eggledere. Eggene kommer ut på utsiden gjennom den hunnlige kjønnsporen på segment 14. Etter en tid vil klitellum skille ut en membrankokong med klebrig væske.  Når slimrørkokongen fra klitellum/beltet (clitellum, l. clitellae - pakksadel) glir forover kroppen legges det egg i den og tilføres sperm når den passerer åpningen til sædlageret. Sæd og egg blandes og blir til en eggkokong  eller kapsel når den glir over hodet til marken og slippes fri i jorda. Embryogenese skjer i kokongen, og det er direkte utvikling uten metamorfose inne i kapselen som beskytter de unge meitemarkene.

    Meitemarkene kan fordøye jord og trekke ut næring fra denne. Blander organisk materiale inn i jorda. Om natten samles visne blader fra jordoverflaten som meitemarken fuktes med sekret og suges inn i et muskelsvelg. Avfall som kuleformete tårn på overflaten.  Lager jorda porøs. Charles Darwin utga boka Dannelse av jordsmonn ved meitemarkenes virksomhet (The Formation of Vegetable Mould Through the Action of Worms) i 1881. Slekter: Lumbricus. Dentrobaena. Eisenia. Allolobophora.

Familien Tubificider (Tubificidae)

Tubifex tubifex på mudderbunn i næringsrikt ferskvann. Inneholder hemoglobin og kan leve i lave konsentrasjoner med oksyggen. Står på hodet i mudderør og bakkroppen beveges utenfor røret. Noen er frittlevende og kan svømme. Peloscolex.

Familien Aeolosomatidae

Marker i vann, og ukjønnet formering (partenogenese). Aeolosoma har bunter med seta, beveger seg raskt, og inneholder røde og grønne pigmenter.