Systematikk

Plantae - Planteriket

Planter

Plantenes systematikk

Karplantene (Tracheofyttene) er en monofyletisk gruppe hvor sporofyttgenerasjonen dominerer i størrelse. Alle har vannledende trakeider med sekundære veggfortykkelser. De har stivelse som opplagsnæring, og celleveggen inneholder cellulose.

Kråkefotplanter, psilotofytter, snelleplanter og bregner formeres med sporer. De fleste er homospore og gametofytten har arkegonier med egg og anteridier som lager spermceller (anterhozoider). Det kan skje kryssbefruktning mellom atskilte gametofytter. Karsporeplantene er avhengig av fuktig miljø og vann for at spermcellene skal kunne svømme over til egget. Imidlertid kan de også spres med rotstokker (rhizomer), og noen kan i tillegg ha yngelknopper (gemmae). Bartrær, kongleplanter ginkgofyter og gnetofytter og blomsterplantene (angiospermene) formeres med frø, arter som utvikles fra et flercellet embryo omgitt av maternalt vev, og som tåler uttørking. Fotosyntese med klorofyll a og b er vanligst, men det finnes også slekter uten fotosyntese som Cuscuta, Monotropa o.a. Russeren Armen Takhtajan og amerikaneren Arthur Cronquist har sammen med dansken Rolf Dahlgrein utviklet et systematisk system for blomsterplantene. I de seineste årene har molekylære data fått økende betydning i klassifiseringen.

 
- bionta - rike
- phyta - Divisjon/Phylum
- phytina - Underdivisjon
- opsida - Klasse
- idae - Underklasse
- anae - Superorden
- ales - Orden
- ineae - Underorden
- ariae - Overfamilie
- aceae - Familie
- oideae - Underfamilie
- eae - Tribus
- inae - Undertribus

Sammendrag (pdf)

Litteratur:

Judd, W.S., Campbell, C.S., Kellogg, A.S. & Stevens, P.F.: Plant Systematics. A phylogenetic approach. Sinauer Associates Inc. 1999.

Takhtajan, A.: Diversity and classification of flowering plants. Columbia University Press. 1977.

Tilbake til hovedside

Av Halvor Aarnes
Publisert 3. feb. 2011 14:44 - Sist endret 18. des. 2020 09:50