Biobloggen - Side 2

Godt nytt år! Nyåret har startet, og det dramatiske 2011 lagt bak oss. Kongen og statsministeren har talt. Nyttårsforsettene er kanskje glemt. Og noen venter i spenning på om Jorda skal gå under 21. desember 2012. En dato det allerede er laget én underholdende katastrofefilm av (og det kommer sikkert flere). Vi hardbarkete realister lar oss ikke vippe av pinnen av den slags konspirasjoner. Vi kan nok more oss over filmen som et gigantisk eventyr fra vår egen tid; men økonomiske og økologiske problem er langt alvorligere enn noen feilslåtte tolkninger av en flere hundre år gammel Maya-kalender. Jorda har ennå 4 milliarder år framfor seg.

I år er det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født. Jeg har i den anledning ikke tenkt å ta opp ALT det denne mannen bedrev, engasjerte seg i og sto for. Det ville for det første tatt opp flere års Bioblogger; og for det andre fins det masse stoff om Nansen tilgjengelig på Nettet og i nylig utgitte bøker, i tillegg til det mannen sjøl har forfattet. Jeg har bare tenkt å kommentere en mindre påaktet side ved ham, hans innsats som biolog.

Tenk om man kunne fylle på tanken ei blågrønn suppe og kjøre like langt som om det var bensin?

Året 2011 kommer til å huskes på grunn av alt som skjer i Midtøsten nå. La derfor Biobloggen minnes en av Midtøstens tidlige vitenskapelige pionerer.

Påsken er lik jula også en høytid med mange biologiske referanser. Fra dyreriket henter vi fram påskeharer, påskeegg, påskekyllinger og gjerne hele hønsegården med. Planteriket er representert med gåsunger (helst selje, men også andre viere), påskeliljer, snøklokker, krokus og en rekke annet som blomstrer i skog og hage. I tillegg kommer nyutsprunget bjørkelauv. Påskeeggene kan dekoreres i de fineste farger og mønstre. Mest berømt er de russiske juvelbesatte Fabargé-eggene som ble levert til tsaren til påske.

Mitt første møte med en norsk biolog skjedde i bokhylla da jeg var rundt fire år! Da jeg var gutt var mine yndlingsbøker de tre bindene av "Alfred Brehm Dyrenes liv" (1. utg.), arvet etter min morfar. Det første bindet er om virvelløse dyr, fisker og amfibier, det andre om krypdyr og fugler og det tredje om pattedyr. Rimeligvis var det de to siste bindene som ble mest studert (det ser jeg av hvor slitte ryggene er). Til å begynne med så jeg på bildene og grøsset over farlige tigre og skumle slanger, og beundret papegøyen og paradisfuglen med sine flotte fjær. Etter hvert ble det høytlesning. Og til slutt egen lesning, gjerne - så godt som mulig uten mor og fars vitende - i senga med lommelykt under dyna. 

Biobloggen vil ikke bare hedre biologiens mange modige pionerer, men også gi plass til noen personer som har gjort mye for å ødelegge faget. Kall dem gjerne biologiens bøller. 

Godt nytt år! Og gratulerer med 200 år med Universitetet i Oslo, eller rettere sagt Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitas Regia Fredericiana) som det het inntil 1939 da navnet ble endret til Universitetet i Oslo. Universitetet ble grunnlagt i 1811 av Norges siste dansk-norske konge Fredrik VI, tre år før begivenhetene i 1814, som gjorde at Danmark måtte gi slipp på Norge.

Tirsdag 9. november i år (2010) overrakte leder av Miljøgiftutvalget professor Ketil Hylland ved Biologisk institutt utredningen ”Et Norge uten miljøgifter” publisert i Norges offentlige utredninger 2010:9. Ved kongelig resolusjon 6. mars 2009 ble utvalget oppnevnt. I pressemeldingen står videre: ”I utredningen legger utvalget frem forslag til konkrete tiltak som skal bidra til at Norge når målet om å stanse utslippene av miljøgifter innen 2020. Utvalget har vært bredt sammensatt og bestått av representanter fra forskning, næringsliv, arbeidstakersiden, forbrukersiden, og miljøvernorganisasjoner. I tillegg har representanter med juridisk og økonomisk kompetanse deltatt.”

Vi begynner med plantene.

Sånn rent generelt er vår vinterperiode ganske ugunstig for plantene. Kulden gjør at de ikke får opprettholdt sin fotosyntese og cellene i bladene fryser. Dette har jeg vært inne på før under omtale av høstfarger. Vintergrønne vekster, med unntak av bartrærne og lyng som tyttebær og røsslyng, er derfor sjeldne her til lands. Kristtorn, bergflette (eføy) og misteltein er eksempler på vintergrønne trær og busker med lauv (ikke barnåler). Men disse er varmekjære og fins bare i de mest vintermilde strøkene i Norge.