Nettsider med emneord «Kjemi» - Side 3
2nd -3rd May 2017- Gardemoen, Comfort Hotel Runway
Fra en helt enkel potet ved hjelp av en bit kobber (Cu) og en bit sink (Zn) kan vi skape spenning. Dette er veldig likt den prosessen som foregår i et batteri. Vi har undersøkt om ulike frukter gir forskjellige spenningspotensialer sammenlignet med poteten, og om dette har noe sammenheng med hvor mye vann det er i frukten.
Ballonger er laget av gummi. En av materialegenskapene til gummi er at den ønsker å beholde sin originale form. Er det mulig å bruke en ballong fylt med luft til å blåse opp en annen bare ved å koble dem sammen?
I noen forsøk kan det være behov for å bestemme hvor mye gass som produseres. Denne teksten gir oppskriften på en enkel metode som gir gode resultater for å måle mengde gass som kommer fra et forsøk.
Lukt og smak henger tett sammen og begge deler er med på å bestemme om vi har lyst til å spise en matvare. Synet er også en viktig sans, og vi har undersøkt om farge på matvaren også er viktig i forhold til smaksopplevelsen av en matvare. Vi har kokt rosenkål i vann som har forskjellig surhet (pH) og undersøkt om dette påvirker fargen til rosenkålen og smaksopplevelsen.
Det har blitt vinter i Australia og eksamen sniker seg innpå. Den siste måneden har jeg brukt mye tid på essays og labrapporter, men i helgene har jeg dratt på turer i nærområdet med andre internasjonale studenter.
Det er nå nesten 2 måneder siden jeg ankom Australia. Tiden har gått utrolig fort! Det er så mange inntrykk og opplevelser og det føles både som jeg kom i går og som jeg har vært her i månedsvis. For eksempel er jeg fortsatt ikke vant til trafikken her og blir like overasket hver gang en bil dukker opp på "feil side". Jeg har også lært meg et lite reportoear av slang, så det er mulig å forstå hva de innfødte sier. Noen av dem er: "thongs" (flip-flops), "barbie" (BBQ, og det første jeg lærte meg etter "thongs"), "brekkie" (frokost), "bloke" (fyr), "snags" (pølser), "bogan" (australsk "redneck"), "Brissy" (Brisbane), " 'Straya" (Australia), "mozzie" (mygg), "avro" (afternoon"), "goon" (billig vin på kartong som drikkes kun med intensjoner om å bli full), "servo" (bensinstasjon) og "sunnies" (solbriller). Alt forkortes her!
The aim of the LIPCHEM group is to contribute to new knowledge on chronic inflammation. Chronic inflammation lies at the core of many diseases with a major impact on individuals and society. Thus, dealing with chronic, unresolved inflammation is at the forefront of contemporary medicine, health, and medicinal chemistry frontier. LIPCHEM is a part of the Medicinal Chemistry Group.
Kristin Vinje visste ikke hva hun ville bli. Hun endte med en doktorgrad i kjemi ved UiO og er nå stortingsrepresentant.
En enkel elektromagnet demonstreres, feltlinjene rundt en magnet blir vist på enkle måter og det blir laget elektrisk strøm ved hjelp av en spole og en magnet.
Ozon er en form for oksygen der molekylene har formelen O3. Filmen viser ozonfremstilling i et laboratorium.
Et enkelt oppsett for å demonstrere elektrolyse, med to grafittelektroder i en løsning av kaliumjodid som er tilsatt litt fenolftalein indikator. (Tid 1:16)
Det er en sammenheng mellom fargen på et stoff og de atomene og ionene det er satt sammen av. Påvirker vi disse kjemisk, kan fargen endre seg. (Tid 07:49)
Manganioner finnes med flere ulike oksidasjonstall og har da forskjellige farger. Dette demonstreres ved å redusere permanganationer i forskjellig grad.(Tid 1:27)
Ioneforbindelser (salter) vil være mer eller mindre løselig i vann. Hvis man har to løsninger av lett løselige ioneforbindelser og blander disse, kan man få en felling hvis de nye kombinasjonene av ioner i blandingen gir et tungt løselig salt. (Tid 0:40)
Å lære elever om betingelsene for forbrenning og brann er en viktig del av naturfaget. Vi må ha noe som kan brenne, oksygen, og høy nok temperatur. Da brenner det. (Tid 9:03)
Vi ser bruk og behandling av en del gassbrennere, både for laboratoriet og i hverdagen. (Tid 5:51)
Egenskaper til de vanligste gassene nitrogen, oksygen, hydrogen og karbondioksid gjennomgås og demonstreres. (Tid 9:31)
Grunnstoffer grovdeles i metaller og ikke-metaller. (Tid: 14.53)
Vi ser på innhold, bruk og merking av en del hverdagskjemikalier slik de så ut i 1996. (Tid 3:06)