Nettsider med emneord «Kjemi» - Side 2
Forskjellen mellom læring og vitenskap er ikke alltid så åpenbar – spesielt ikke når du tar i bruk nye verktøy for å utforske uoppdagede læringsveier.
I denne gjestebloggen forteller Ola Nilsen om hvordan kjemikeren spiller en viktig rolle i å «lade opp» fremtiden, med nye batterier, morgendagens elektronikk og nye energiløsninger. Dette er temaer for MENA programmet på Kjemisk Institutt. MENA er kjent for et flott studentmiljø, som blir veiledet av verdensledende forskere.
Siden kjemi står så sentralt i vårt samfunn får kjemikere seg jobb innenfor svært mange områder, for eksempel batteriteknologi, miljøarbeid, sykehus og legemiddelutvikling.
Man lærer ikke kjemi av å sitte og lese år etter år. Studenter på Kjemisk Institutt deltar aktivt i grupper og på lab!
I noen forsøk kan det være behov for å bestemme hvor mye gass som produseres. Denne teksten gir oppskriften på en enkel metode som gir gode resultater for å måle mengde gass som kommer fra et forsøk.
Lukt og smak henger tett sammen og begge deler er med på å bestemme om vi har lyst til å spise en matvare. Synet er også en viktig sans, og vi har undersøkt om farge på matvaren også er viktig i forhold til smaksopplevelsen av en matvare. Vi har kokt rosenkål i vann som har forskjellig surhet (pH) og undersøkt om dette påvirker fargen til rosenkålen og smaksopplevelsen.
Koronaviruset har «skrudd av» hverdagen. Da må man lage en ny hverdag!
Ballonger er laget av gummi. En av materialegenskapene til gummi er at den ønsker å beholde sin originale form. Er det mulig å bruke en ballong fylt med luft til å blåse opp en annen bare ved å koble dem sammen?
Fra en helt enkel potet ved hjelp av en bit kobber (Cu) og en bit sink (Zn) kan vi skape spenning. Dette er veldig likt den prosessen som foregår i et batteri. Vi har undersøkt om ulike frukter gir forskjellige spenningspotensialer sammenlignet med poteten, og om dette har noe sammenheng med hvor mye vann det er i frukten.
Et heteroatom er et annet atom enn et C-atom. En heteromonosyklisk forbindelse har én ring med ett eller flere heteroatomer i ringen. Navnet settes etter det såkalte Hantzsch-Widman-systemet og er todelt. Første del av navnet angir heteroatomet, se tabell 11. Andre del av navnet er en endelse, se tabell 12. Men vanligvis brukes trivialnavnene på forbindelsene.
En forbindelse kan også få navn ved sist i navnet å oppgi navnet på stoffgruppen. Først angis hvilken akyl- eller arylgruppe som er bundet til den funksjonelle gruppen som angir stoffgruppen. Slike navn blir oftest brukt for aminer, og da i stedet for substitutive navn.
Hvis det i en heteromonosyklisk forbindelse er flere ulike heteroatomer, oppgis disse i prioritert rekkefølge etter tabell 10. Plassiffer 1 gis til det av heteroatomene som står øverst i tabellen. Settet av plassifre skal være så lavt som mulig (ved første avvik).