Nettsider med emneord «Kjemi» - Side 5

Etter en uke med regn og kuling har endelig skyene lettet. Slik ser det ut her akkurat nå.

Her kommer en liten oppdatering fra de siste ukene. Jeg er ikke død, men har bare ikke hatt så mye å skrive om. Eksamen nærmer seg, så nå blir det mye sitting i biblioteket for å lese. Jeg har tre skriftlige prøver á to timer og én muntlig eksamen. Det blir interessant å se hvor vanskelige de er. Hvis jeg skal ta min muntlige eksamen i fysikalsk kjemi som pekepinn, så kommer lista til å ligge høyt.

Let's talk about cash.

 Heisann og godt nytt år! Semesteret har vel ennå ikke begynt i Oslo, men her i Hamburg er vi godt igang igjen med å utrette akademiske mirakler. Det er lite som minner om vinter her, de siste dagene har temperaturen ligget rundt fem grader og snø kan man se langt etter. Det er litt som Oslo tidlig i april. Professoren i beregningskjemi er usikker på om han har forkjølelse eller høysnue. Og det er snart eksamen, så ja, det er litt som Oslo i april.

Julemarkedene i Hamburg er blant de mer kjente i Tyskland. Her har vi alt fra tradisjonelle Rathausmarkt til Santa Pauli (hvor de selger dildoer i julebodene) og en rekke små julemarkeder hvor folk bare går for å treffe kjente og drikke Glühwein. Så uten mer dilldall legger jeg ved et par bilder som beskriver stemningen.

Ja, det begynner det å bli jul her i Hamburg også. Fredag forrige uke kom julegrana til kjemisk instituttfakultet. Jeg vil hevde den er hakket større enn tilsvarende hjemme i Oslo.

 Ja, da var jeg ferdig med å stå på lab i dette semesteret. Forrige fredag hadde jeg siste forsøk, såkalt Blitzlichtphotolyse. Jeg er litt usikker på hva man oversetter det med. Studiet av reaksjonskinetikk er det i alle fall. Kort fortalt finner man hastigheten av en kjemisk reaksjon ved å måle absorpsjonsgraden av lys som sendes gjennom prøven i et tidsintervall rett etter at man har bestrålt den får å sette igang reaksjonen. Ja, jeg tror det er det nærmeste jeg kommer med å forklare konseptet i én setning. Det er interessant, og i teorien ganske rett frem. I praksis derimot. Det er noe annet.

 Så endelig gjorde jeg noe sosialt med de andre kjemistudentene. Vi dro på Hamburger Dom. Som tydeligvis er deres variant av tilreisende tivoli. Tre ganger i året arrangerer de tivoli med berg og dalbaner, spøkelseshus og masse forskjellige boder der man kan få kjøpt alt fra sukkerspinn til kålsuppe. Det var selvfølgelig bitende kaldt ute akkurat den kvelden (når jeg skriver bitende kaldt mener jeg ned mot null), så da gjorde det godt med en glühwein (tysk gløgg med relativt høy %vol). Blant bodene var det særlig spass å se reklame for kino i seks dimensjoner:

 Er det én ting jeg er skikkelig fornøyd med her, så er det kjemibiblioteket. Siden jeg tar 12 av dette semesterets studiepoeng i et labkurs i mars, så har jeg kanskje for første gang tid til virkelig å sitte og lese de fagbøkene jeg har nytte av. Altså i motsetning til de typiske pensumbøkene som man får slengt i trynet på grunnkursene. Nå for tiden leser jeg for det meste fysikalsk kjemi og kvantemekanikk. og for første gang drar jeg virkelig nytte av fagbibliotekene, siden jeg kan velge akkurat de bøkene som passer meg best. Siden tyskerne er mest interesserte i å lese bøkene sine på tysk, så har jeg alltid tilgang på de engelske bøkene jeg ønsker.

 Man kan i alle fall si én ting om tyske universiteter: Semesteret begynner kanskje sent, men når det først kommer igang, er det ingen nåde. Jeg har snart studert her i to uker, og har allerede gjennomført følgende forsøk: IR-spektroskopi av HBr, Diffraktometri av nanopartikler av polymetylmetakrylat, og atomic-force microscopy av sistnevnte substans. Altså tre forsøk i løpet av de første ni dagene.

 Da er endelig studiet mitt offisielt begynt. Har nå til og med hatt forelesninger. Sånn sett ligger jeg vel nå bare et halvt semester etter studentene ved UiO. Sweet. Forrige uke var det innføringsuke for nye studenter. Jeg har aldri sett så mange kjemistudenter på et sted før. Ifølge fagutvalget begynner det ca. 200 kjemistudenter hvert år. I tillegg til dette har man også de studentene som begynner på farmasi, biokjemi, matkjemi og nanoteknologi. Alle sammen hører til under fagområdet kjemi.

http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html), CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/) or GFDL (http://www.gnu.org/copyleft/fdl.html)], via Wikimedia Commons" width="250" />

 Så hva gjør man når man er første dag i en ny by og på et fremmed universitet? Min første tanke var å prøve å finne det internasjonale kontoret og prøve å komme i kontakt med noen der. Nå er det slik at universitetet i Hamburg ikke består av en campus som ligger for seg selv litt utenfor bysentrum. Campus ligger inne i byen og dens enheter er spredd utover en hel bydel. I tillegg er Uni-Hamburg ca. tre ganger større enn UiO. Å finne de rette personene viste seg fort å bli litt av et eventyr.

 Jeg befinner meg nå i Tyskland. Nærmere bestemt Bielefeld i Nordrhein-Westfalen. Dvs. Øst-Westfalen. Det er ingen storby, men mer som den tyske landsbygda. Kjæresten min bor her så planen er å være her noen uker og dra videre til Hamburg en uke før semesteret starter. Tyskkurs har jeg aldri hørt om. Det kommer av seg selv. Forhåpentligvis.

 Hei! Anders heter jeg. 22 år gammel. Kjemistudent. Tar tredje året (eller i hvert fall femte semester) i Hamburg, Tyskland. Hvorfor det? Jeg føler at hvis jeg blir for lenge et sted, så stivner jeg fast. Universitetet i Oslo er et veldig bra sted å studere, men noen ganger må man pakke kofferten og ta tempen på andre steder. Dessuten så er det jo slik at dersom man skal studere kjemi et sted, så er det jo Tyskland som gjelder. Sånn er det bare.

Vi inviterer til et seminar for alle som er interesserte i kjemiundervisning. Anledningen er at Truls Grønneberg som har vært leder for skolelaboratoriet i mer enn 30 år, fyller 70 år.   

I en flervalgsoppgave skal svaralternativene enten være helt riktige eller helt feil. Det er de ikke alltid når spørsmålet går på å skille mellom en kjemisk reaksjon og en fysisk forandring. Er de egentlig prinsipielt forskjellige?

Atommasse (tidligere kalt atomvekt på norsk) er definert som den gjennomsnittelige massen av de stabile isotopene av et grunnstoff som finnes i en prøve tatt fra naturen. Massen av en enkelt isotop kan bestemmes meget nøyaktig, men mengden av hver isotop varierer litt fra sted til sted i naturen. IUPAC har nå bestemt at denne variasjonen skal presenteres på en annen måte enn tidligere.

KUN-undersøkelsen og den parallelle undersøkelsen i biologi, BUN, bygger begge på FUN-undersøkelsen i fysikk i 2000. Derved kan vi sammenligne resultater fra de tre naturfagene i videregående skole. I 2005 skal det utvikles nye læreplaner i kjemi, og i den sammenheng bør KUN-resultater gi nyttig informasjon både til læreplangruppen og til kommende lærebokforfattere.